Jeg sliter ekstra med lange bilturer

Jente, 14

Jeg er en VELDIG engstelig person og noe jeg sliter ekstra med er bilturer, og å være i biler generelt. Mye av tipsene for å takle stresset er folk som sier "det er ikke farlig" "sjåføren har kontroll", men det er lite beroligende når du ser andre på veien som virker som de fikk lappen i gave. Vi har en årlig 3 dagers biltur med intens kjøring og nært null pauser for å komme oss til andre siden av landet for å besøke familie, så vi møter på ganske mange rare folk i trafikken. Til nå har det heldigvis ikke vært en traumatisk opplevelse i trafikken, men jeg tror de mange "nesten scenariene" er det som har fyrt av frykten. Det er også en grunn til at jeg tror at eksponeringsterapi ikke funker så godt for meg (det er også godt mulig at jeg gjør det feil). Vi var nettopp på den her bilturen og om noe har frykten blitt verre, og jeg gruer meg til hjemturen. Har dere noen tips som kan funke til min situasjon?

Hei,

Takk for at du skriver til oss om engstelighet og frykt for bilturer.

Jeg forstår at dette blir utrolig slitsomt for deg, spesielt på deres årlige 3-dagers biltur uten pauser.

Det er riktig at eksponeringsterapi ikke virker hvis du er overmannet av frykt og katastrofetanker under eksponeringen. Da virker den fullstendig mot sin hensikt og gjør bare ting verre.

For at hjernen skal lære å ikke frykt-aktivere kroppen din under bilturer, må nervesystemet være til stede i det som kalles «læringssonen». Det er når du ikke er i panikk, men kjenner på lett ubehag og frykt, men er innenfor hva du klarer å håndtere.

La kroppen, pusten og tankene få gjøre jobben. Ved å ha rolig og dyp pust, helst litt bevegelse i kroppen (men det forstår jeg er vanskelig i bil!!) og støttende, beroligende tanker. Finn gode argumenter for at det går fint å sitte i bil og at det går bra.

Se for deg at det går bra, se film/video i hodet ditt at du ankommer trygt og at alt går bra.

Fake it, till you make it!

Kanskje du ikke tror helt på dine egne argumenter i begynnelsen, men fortsett likevel å si til deg selv at det går bra.

Dette krever øvelse og innsats over tid.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 15.7.2026