Får ikke den støtten og hjelpen jeg trenger

Jente, 16

Har slitt med angst og depresjon lenge. Jeg ble bare diagnosert av bup også skrevet ut. Søsteren min får så mye hjelp og tilrettelegging men jeg får ingen hjelp og må klare meg som alle andre på skolen. Jeg klarer ikke snakke mye og har ingen motivasjon i skole. I gymtimene har jeg tidligere pleid å fått noe som i allefall ligner angstanfall. Starter 1. vgs om noen dager men jeg gruer meg utrolig mye fordi nå har jeg ingen lærere jeg kjenner og har mer ansvar i å delta i timene selv men det vet jeg at ikke kommer til å skje. Tidligere har moren min bare blitt sint om jeg ikke har vært i timene men hvis søsteren min går glipp av ting blir hun ikke sint fordi hun "sliter sånn", men jeg sliter også men hun bryr seg ikke. Det hjelper ikke å prøve å si det til mamma fordi hu rett og slett tror ikke på at jeg sliter. Søsteren min får all verdens hjelp men jeg må bare klare meg alene.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Når du er over 16 år kan du oppsøke helsepersonell og be om hjelp uten at de voksne hjemme blir involvert. Ta gjerne kontakt med skolehelsetjenesten og be om hjelp til å legge en plan for tilrettelegging og en best mulig start på skoleåret.

Det er leit å lese at du opplever at moren din ikke anerkjenner deg og hvordan du har det. Kan du si det til moren din? Hvordan vil hun reagere på det? PP-tjenesten (se mer info i vedlagt artikkel) er ekstra opptatt av å støtte opp om at ungdom fullfører videregående skole. Det er viktig for helsa di.

Det finnes mange hjelpere som trolig vil støtte deg, og du er modig om du klarer å be om hjelp. Kanskje det at du ordner opp selv vil bidra til at du utvikler deg og får det bedre? Motgang og motstand kan ofte gi vekst og utvikling. Fortsett å kjemp for deg selv. Gå videre og ikke gi deg. Når situasjonen virker kaotisk og uoverkommelig er det ofte slik at man er nær en løsning på det som er vanskelig. Stå på videre.

Lykke til.

Vennlig hilsen helsesykepleier i samarbeid med ung.no

Besvart: 13.8.2021