Vil ikke være i familien min, har det vanskelig.

Hei!

Når jeg leser det du skriver skjønner jeg at det ikke er lett å være deg nå. Selv om det er vanlig at det blir litt kjeft og krangling i familier med ungdommer, så går det over grensen når det blir hver dag, slik du beskriver.

Det er ikke rart at skolearbeidet ditt blir påvirket dersom du har hatt det vanskelig i det siste. Alt henger sammen inni kroppen vår, derfor er det normalt å miste konsentrasjonen og læringsevnen dersom man strever med vonde følelser.

Det er leit å lese at ingen vet hvordan du har det. Jeg kan tenke meg at det er vanskelig å snakke med de hjemme, dersom de bare kjefter og kommenterer på deg? Man må jo føle seg trygg og rolig for å snakke. Og nå er det ikke sånn for deg hjemme.

Jeg lurer derfor på om det kanskje er andre voksne du kan snakke med istedenfor foreldrene dine? For det er viktig at noen vet hvordan du har det, ingen skal behøve å gå med tunge tanker og opplevelser alene. Kanskje har læreren din merket at du strever litt på skolen? Da kan det være lurt å fortelle til han/hun - eller til andre voksne på skolen (miljøarbeider, rådgiver, helsesykepleier). De fleste elevtjenestene er åpne selv om du kanskje har hjemmeskole nå. De er der for deg. Du kan godt si at vi på ung ba deg ta kontakt.

Husk også at de gangene du føler deg dårlig behandlet hjemme så tenk igjennom hva f.eks venner, lærere eller andre utenfor familien, liker ved deg og synes du er god til. Hvis du klarer å huske på dette - og det du liker ved deg selv - så kan det foreldrene dine sier og gjør som får deg til å føle deg dårlig, få bli litt mindre viktig for deg.

Jeg håper dette ga deg noen svar til hva du kan gjøre. Men får du det ikke bedre, er det viktig at du søker hjelp andre steder. Sjekk ut hvor du i så fall kan ta kontakt i artiklene jeg har lagt ved under. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no