Eg har aldri klart å sørge over pappa

Jente, 18

Hei! Eg mista pappa til kreft for 4 år sidan. Eg har aldri klart å sørge over han, og det er vanskeleg å grine når eg tenke på det. Det føles ut som om at eg veit det har skjedd, men følelsane mine har ingen tilknyting. Eller som om eg har levd to forskjellige liv, men det fyste livet gir ingen meining. Det er ikkje det at eg ikkje er lei meg, eg er lei meg heile tida. Eg føler på skam over at eg har det sånn. Lurte egentleg berre på kva det kan bety? Eg føle det er for seint å ta det opp etter så lang tid, føle folk kjem til å tru eg gjer det for oppmerksomhet og at eg burde vere vidare i livet no.

Svar

Hei,

Takk for at du skriver til oss om sorg.

Du mistet pappaen din når du var bare 14 år. Det er en voldsom hendelse og følelser kom som du aldri kanskje har kjent på før, som bare var vonde. Kanskje du på det tidspunktet jobbet ubevisst med å holde følelsene unna, fordi de var så vonde.

Dessverre så skaper unngåelse av følelser bare mer lidelse på sikt.

Jeg synes ikke det er for sent å ta opp igjen sorgen og savnet etter pappaen din. Det kan hende at det er viktig for din psykiske helse at du snakker om han og våger å kjenne på sorgen og savnet etter han.

Det vil selvsagt bli vondt, men vonde følelser er ikke farlig eller skadelig for deg, det er en helt naturlig del av livet.

Kanskje du kan snakke med en voksen som du velger å stole på, det kan f.eks. være helsesykepleier eller psykisk helsearbeider på skolen din. Fortell det samme som du skriver i innlegget ditt til oss.

Fortell om pappaen din, hvordan han var, hva dere gjorde sammen, hva han betydde for deg, gjerne historier du kan huske fra han o.l.

Jeg tror det vil være viktig for å ikke være så lei deg hele tiden.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 15.5.2025