Han har en veldig nær jentevenn. Hvordan slutte å bry meg?

Hei! Jeg har gått og tenkt litt på det du beskriver her, da det virker litt komplisert.

For på den ene siden så har han en jentevenn han er nær, er sammen med alene, og sier er den eneste han stoler på, og på den andre siden så er han sammen med deg.

Nå har ikke du fortalt så mye om forholdet ditt og hans, og hvordan det oppleves. Så spørsmålet mitt blir da: hvordan har du det i forholdet ditt? Føler du at han kan gi deg det du ønsker og trenger i en kjæreste?

Jeg forstår at du er glad i han, og kanskje gjerne vil være sammen med han. Hvordan skulle det ha sett ut - forholdet deres hvis dere skal fortsette å være sammen og du opplever at dere har det bra? Hvordan opplever du at det er emosjonellt mellom deg og partneren din? Og hvordan har dere det sammen som par?

Til det med å slutte å bry seg, så tenker jeg at det skal du ikke. For når du slutter å bry deg, så slutter du også med å bry deg om forholdet - hvis du skjønner hva jeg mener. Er du sikker på at du ikke skal få lov til å reagere på det som du opplever som vanskelig og utfordrende? Jeg tenker nei, du skal få lov til å reagere på ting som ikke virker bra. Til den reaksjonen derimot, så er det jo ulike måter å formidle ting på, og det har litt å si både hva du sier, og hvordan du sier det. Her kan du få hjelp av artikkelen under til hvordan du kan gå fam.

Til situasjonen, så tror jeg heller at du kanskje skal ha en avklaring, med han og med deg selv; om hvorvidt du trenger å være sjalusi eller misunnelig på deres relasjon? Og om du trenger å være utrygg på din og hans relasjon eller ikke? For det er forskjell på å være tullevenner og ha god kjemi, men at man ikke er interessert i hverandre romantisk og aldri hadde vært det. Da tenker jeg at du kan tenke: jaja, de får bare styre på. Ikke min type vennskap, og jeg har det ikke sånn, men jaja. Enn om hvis man begge hadde vært single så hadde man vært sammen... For da er spørsmålet hva med deg og han?

Jeg tenker at det at du sier at du synes det er ekstremt vanskelig for deg, sier jo noe om situasjonen. Så her tenker jeg at det skal jo ikke være sånn!

Til hvordan du kan hjelpe deg selv med å få det bedre, så foreslår jeg det å chatte med unge relasjoner, lese artiklene under, eller snakke med en klok voksen.

Jeg hadde dessverre ikke et ferdig svar til deg i dag, men jeg håper at det kanskje har hjulpet deg litt med å kjenne på at det er OK å reagere på det jeg syns er utfordrende, også finnes det muligheter her for hvordan du kan gå fram.

Sender deg en varm klem og ønsker deg alt godt <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap og familieterapeut, ung.no.