Strever med bekymringer og det å stole på andre.

Gutt, 18

Sliter med overtenking og det å stole på folk. Føles ut som hodet mitt er delt i to. Den ene delen er negativ og tenker på alt det negative som kan skje ( uansett om det er stor eller liten sjanse for at d kan skje) når dette skjer føler jeg meg dårlig og jeg for klump i halsen. Jeg er i et forhold og hver gang kjæresten min sier noe med noe om at hun skal borte på fest eller lange turer uten meg, som kan passe på, så kommer disse tankene. Og det ødelegger forholde og vennskap i rundt forholde. Det er også ekstrem slitsomt fordi jeg føler meg sån nesten konstant. Jeg klarer noen ganger å tenke meg forbi det men noen ganger blir jeg kontrollerende. Jeg har snakket med kjæresten min om det. Jeg prøver å skjule det men det er forferdelig å holde på alene. Føler også jeg ikke har noen andre jeg kan snakke med om dette. Jeg har familie og venner men ikke komfortabel nokk til å snakke med de om det.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei.

Så fint at du skriver til oss og forteller oss hvordan du har det.

Vi har omtrent 80 000 tanker i løpet av en dag og omtrent 80% av disse er negative. De fleste av tankene våre glir bare forbi, mens andre kan vi henge oss opp i. Jo mer vi forsøker å unngå å tenke på noe, jo mer påtrengende vil tankene oppleves for oss. Husk at en tanke bare er en tanke og ikke nødvendigvis reflekterer virkeligheten.

Det du kan gjøre er å lage deg bekymringstid, det vil si et fast tidspunkt daglig hvor du skal sette deg ned og bekymre deg. Bekymringer som dukker opp utenfor dette tidsrommet skriver du ned og legger vekk. Ta det så frem i bekymringstiden. Da vil hjernen kunne lære seg å utsette bekymringer og det blir lettere å håndtere dem. Dette krever trening.

Jeg tenker det er viktig at du sammen med kjæresten snakker om at du synes det kan være vanskelig å stole på folk. Kommunikasjon er viktig i et forhold og da blir dere også klar over hvor grensene deres går.

Du kan oppsøke helsestasjonen for ungdom der du bor eller snakke med helsesykepleier på skolen din om hvordan du har det. Du kan også kontakte psykisk helsetilbud i din kommune.

Jeg ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen psykologen, Ung.no

Besvart: 16.11.2021