Hvordan kan jeg miste vekt på en sunn måte?

Hei, og takk for at du skriver til oss i ung.no. Det er fint at du har fokus på at du vil bli sunnere og få en bedre helse, og at det ikke nødvendigvis kun er vekten som er fokuset.

For å få til en sunn og varig vektnedgang er det helt avgjørende at du finner et kosthold og en livsstil som du trives med og kan opprettholde over tid. Gjør du ikke det vil du bare oppleve at vekten øker igjen så fort du begynner å spise normalt.

Hvis man som ungdom har behov for å gå ned i vekt, skal dette alltid skje under oppfølging av helsepersonell. Grunnen til dette er at det i ungdomsårene skjer store endringer i utviklingen din som er helt avhengig av at kroppen får tilført nok næring. Gjør den ikke det, kan det i verste fall føre til utvikling av sykdom.

I denne artikkelen kan du lese mer om hva som skjer med kroppen din hvis du spiser for lite.

Jeg vil derfor råde deg til å ta kontakt med helsesykepleier på skolen, helsestasjon for ungdom eller fastlegen din, slik som du nevner. De kan alle hjelpe deg med å vurdere vekten din, samt komme med gode råd tilpasset akkurat deg. I mange kommuner i Norge finnes det også egne Frisklivssentraler som tilbyr hjelp til de som sliter med vekten og trenger å gjøre endringer i livsstilen sin. Dette har helsesykepleier og fastlege mer informasjon om.

Ellers er prinsippet for å gå ned i vekt at du må forbruke mer energi enn du inntar, det vil si at du må forbrenne flere kalorier enn du spiser. For de fleste innebærer dette et kosthold med fokus på sunne og næringsrike matvarer, samt økt fysisk aktivitet i hverdagen. Du trenger ikke å telle kalorier for å få til dette og det vil jeg heller ikke anbefale deg å gjøre.

Dette er våre generelle råd for et sunt kosthold:

• Spis 4-6 måltider hver dag, inkludert mellommåltider. Vi anbefaler å spise hver 3.-4. time for å opprettholde en god sult- og metthetsregulering, konsentrasjon og energi til å fungere i hverdagen.
• Bruk mest mulig grove og fiberrike kornprodukter, både når du spiser brød, knekkebrød og frokostblanding.
• Spis to frukt og tre porsjoner grønnsaker hver dag, ha gjerne frukt og grønnsaker som mellommåltid.
• Nøtter inneholder sunne fettsyrer, og en liten neve egner seg godt som et mellommåltid.
• Velg magre meieriprodukter: Ekstra lettmelk, kesam, cottage cheese, smøreost og lettost.
• Velg magre kjøttprodukter: Karbonadedeig, kylling og svin er magert. Bruk mest mulig rene kjøttprodukter.
• Begrens mengden smør, bruk heller margarin og oljer, men pass på mengdene!
• Ha fisk til middag to dager i uka, og bruk også fisk som pålegg. Pass på at du får i deg både den fete og den hvite fisken.
• Ha minst 1/3 av middagstallerkenen med grønnsaker.
• Drikk vann som tørstedrikk.
• Unngå godteri, brus og kaker på hverdager, og begrens inntaket i helgene til en utvalgt mengde som du kan spise med god samvittighet.
• Bruk noe belgfrukter i matlagingen, dette er bønner, erter og linser.

I disse artiklene finner du flere tips til et sunt kosthold og hvordan du kan gå fram for å gjøre smarte endringer i kostholdet.

Selv om kostholdet og økt hverdagsaktivitet er viktigst for å gå ned i vekt, er trening også en bidragsyter, og spesielt intervall- og styrketrening kan gjøre det lettere å miste noen kilo. Her kan du lese mer om viktigheten av fysisk aktivitet i hverdagen, hva som skjer i kroppen din når du trener og hvordan du kan få motivasjon til å trene.

Sultfølelse

Når det gjelder sultfølelsen er det ikke uvanlig at matlysten er dårlig og at man kjenner seg mindre sulten i perioder. Mange ting i livet ditt kan påvirke om du har god eller dårlig matlyst. Spiser du imidlertid lite over tid vil det kunne påvirke utviklingen din, noe som er spesielt uheldig i den alderen som du er i nå hvor både skjelettet, muskulaturen og hjernen din utvikler seg mye.

For det første vil følelser påvirke matlysten vår. Dersom du er stresset, bekymret, lei deg eller har andre vanskelige tanker og følelser er det ikke uvanlig at matlysten også blir dårlig. Også perioder med lite/dårlig søvn kan føre til at matlysten reduseres. Å våkne uthvilt om morgenen er en god forutsetning for god matlyst.

For noen kan et anstrengt forhold til kropp, vekt og mat også være årsaken til at man ikke føler sult eller vil spise. Dette kan over tid føre til at man utvikler en spiseforstyrrelse. Andre årsaker til dårlig matlyst kan være bruk av alkohol eller rusmidler. Alt dette er veldig uheldig og kan være farlig. Dersom du kjenner deg igjen i noe av dette vil jeg derfor sterkt råde deg til å snakke med noen om det, f.eks foreldrene dine, helsesykepleier på skolen eller fastlegen din slik at du kan få hjelp med det du sliter med.

I noen tilfeller vet man rett og slett ikke hva som er grunnen til at man ikke har lyst på mat. Da kan det være nyttig å forsøke å påvirke kroppens sult- og metthetsfølelse. For at du skal kjenne sultfølelse er det viktig å spise regelmessig og til omtrent faste tider. Det anbefales at man spiser 3-4 hovedmåltider og 1-2 mellommåltider i løpet av en dag. Hvis kroppen blir vant til å gå lenge uten mat kan man miste matlysten og den normale sultfølelsen. Heldigvis er det sånn at både matlyst og sultfølelse kommer tilbake hvis man starter å spise til faste tider igjen.

Ellers kan det i perioder med dårlig matlyst være lettere å få i seg noe lett som f.eks smoothie, yoghurt/biola med musli, frukt og nøtter. Hvis ingenting frister, er det bedre å spise en frukt eller ta et glass melk, biola eller liknende, enn å ikke spise noen ting. For å etablere en normal sult- og metthetsfølelse trenger du ikke nødvendigvis å spise så store måltider, prøv bare å få i deg ett eller annet med jevne mellomrom, og se om det hjelper.

Her er noen flere råd:

• Start alltid dagen med å spise ett eller annet, f.eks: en yoghurt (velg en med lite sukker), bland gjerne litt korn eller havregryn i yoghurten. Du kan også ta en brødskive / knekkebrød til frokost, eller en frukt. Det er ikke så viktig å spise så mye i starten, bare få i seg noe
• Spis ett eller annet til lunsj. Her er det heller ikke så viktig at du spiser så mye i starten, men man må spise ett eller annet. Har du middagsrester eller ferskt brød så ta med deg det, hvis ikke får du ta en yoghurt eller noe frukt og nøtter.
• Når du har gjort dette fast i ei uke (husk helgen også), så kan du begynne å trappe opp litt på mengden mat hvis du har spist lite. Du vil etter hvert begynne å merke at du blir mer sulten i løpet av dagen, og også når du står opp om morgenen. Kroppen venner seg til de nye rutinene dine med mat flere ganger om dagen.
• Siden du synes middagsrester er godt, så er det jo en mulighet å kjøpe varmmat eller salat i kantina de dagen du ikke har med deg noe mat? Kanskje det hjelper om du kan spise en toast - som tross alt er varmmat?

Dersom du opplever at du ikke får tilbake sultfølelsen kan det være lurt å ta kontakt med fastlegen for å få tatt en helsesjekk. Sykdommer og ubalanser i kroppen kan også påvirke matlysten.

Jeg legger ved noen flere nyttige artikler som du kan titte på.

Jeg håper dette var til hjelp, og ønsker deg en god sommer!

Vennlig hilsen

Klinisk ernæringsfysiolog, ung.no