Jeg er så mye sint for tiden, og jeg blir redd av det, hva kan jeg gjøre?

Hei!

Så fint at du tar kontakt med oss i ung.no!

Hvorfor er jeg så sint?

Det å oppleve mye stress over tid kan skape reaksjoner som du nevner, i form av nedstemthet og at en blir lettere irritert og sint. Det kan være ubehagelig og skremmende å føle at følelsene lever sitt eget liv, og at en ikke klarer å kontrollere hvordan de kommer til uttrykk, f.eks når en blir veldig sint, selv av "små ting". Det å være sint er en normal og viktig følelse, og er ikke farlig i seg selv. Hvis noen har behandlet en urettferdig eller tråkket over grensene dine, er det helt innafor å bli sint, ved å si ifra om at det de gjorde/sa ikke er greit, og at det gjør deg frustrert og irritert. Men om en føler seg ofte sint kan det være plagsomt for en selv. Og hvis en reagerer ved å si eller gjøre ting som kan f.eks ødelegge ting, være oppfarende, såre eller skremme andre kan en ofte angre i ettertid og være skremt av at en oppførte seg sånn.

Da kan det ofte være noe underliggende som plager en, og ikke den lille hendelsen, en egentlig er frustrert, sliten eller fortvilet av. Kanskje en føler seg overveldet av skolearbeid, bekymringer for fremtiden, kanskje en ikke har det så bra med de rundt en, noen har såret en eller en føler seg ensom. Søvnproblemer, det å sove for lite over tid, eller spise for lite/sjeldent kan også gjøre at en blir mer irritabel.

Vi alle har også behov for en passe balanse mellom forpliktelser og krav, hvile og avslapning, og lystbetonte aktiviteter (ting en syns er gøy) og sosial kontakt (treffe venner, familie etc). Hvordan er denne balansen i ditt liv, er det mye av tiden som blir brukt til krav eller å tenke på ting du "må" få gjort, og for lite av tid til hvile og gjøremål du finner glede i? Dette kan gjøre oss slitne, triste og/eller mer irritable. Kanskje du kan tenke over hva du kan kutte ut eller redusere på, og hva du kan gjøre mer av, for at balansen skal føles god for deg.

Hvor kan jeg få hjelp?

Om det er sånn at du føler deg trist eller irritabel mesteparten av tiden, og det har vart over flere uker, vil jeg anbefale deg å snakke med en voksen og oppsøke hjelp. Noen som har det sånn, kan være deprimerte. En forbinder kanskje depresjon med mennesker som er triste hele tiden og gråter mye, kanskje ikke orker noen ting. Men depresjon kan komme til uttrykk på litt ulike måter, særlig i barndom/ungdomstiden. Noen er mer irritable enn triste, og andre igjen føler seg mer "tomme" eller "numne" i følelsene. Andre symptomer på depresjon kan være å føle at en har mindre energi eller mer trøtt enn vanlig, mindre motivasjon og interesse for ting en vanligvis liker. En kan også oppleve at søvnen blir annerledes (vansker med å sovne, våkner på natten eller tidlig om morgenen og slite med å sove, eller sove mye mer enn vanlig), matlysten endrer seg (mindre matlyst eller økt matlyst og søtsug). En kan også merke det gjennom vansker med konsentrasjon, skyldfølelse, og mer negative tanker om seg selv, omverdenen/livet og fremtiden.

Hvis du har en del eller mange av disse symptomene vil jeg oppfordre deg til å oppsøke hjelp. Depresjon er en relativt vanlig psykisk lidelse, som det heldigvis fint god og effektiv hjelp å få for. Et fint sted å starte er å bestille en time hos fastlegen. Fortell fastlegen om plagene dine. Legen kan hjelpe deg med å finne ut av hvor en kan få best hjelp, f.eks psykologsamtaler ved lavterskel tilbud i kommunen, eller henvisning til BUP - Psykisk helsevern for barn og unge. De tilbyr utredning av og behandling av moderate til alvorlige psykiske lidelser. Du kan også snakke med helsesykepleier eller rådgiver på skolen, eller helsesykepleier ved helsestasjon for ungdom. Jeg vil også oppfordre deg til å snakke med de nærmeste om hvordan du har det, f.eks foreldre eller andre voksne i familien du stoler på, nære venner eller en lærer du stoler på.

Ofte kan vanskelige tanker og følelser vokse seg større og være tyngre å bære på om en holder det for seg selv, og mange kan kjenne en lettelse ved å sette ord på hvordan en har det, og få støtte og innspill fra andre.

Jeg har tro på at dette vil gå over, og det fins hjelp å få hvis du trenger det!
Ønsker deg masse lykke til!

Med vennlig hilsen psykologen