Jeg får ikke sove og det er noe mørkt inni meg

Hei,

Det høres for meg ut som du har det veldig tungt og vanskelig. Sånn kan det bli for oss mennesker noen ganger, men når det blir helt så mørkt som svarte natta så må du si i fra til noen om det.

Det er på en måte normalt å oppleve tunge perioder, men vi kan begynne å snakke om at det er en sykdom og skadelig for deg når du kjenner at alt blir så mørkt som du beskriver. Når du får tanker på å skade deg selv og om å dø, og du kjenner deg verdiløs i tillegg, så er det på tide å be om hjelp.

Heldigvis finnes det god hjelp mot dette. Det betyr at du kan komme deg ut av mørket hvis du sier i fra om hvordan du har det, du kommer ikke til å føle at alt er så mørkt og trist for alltid. Er det en ting som er sikkert så er det at livet endrer seg, spesielt med hjelp og støtte fra andre. Da er det så viktig at du ikke fortsetter å sitte alene med det tunge og skader deg selv.

Jeg vil råde deg til å snakke med noen rundt deg om hvordan du har det. Du kan snakke med familie og/eller venner, og du kan også snakke med helsesykepleier eller fastlege. Kanskje holder det å snakke med noen rundt deg, kanskje trenger du mer hjelp. Det kan du finne ut av sammen med dem.

Det kan kjennes skummelt ut å åpne opp om hvordan ting egentlig er, spesielt hvis det kjennes mørkt ut. Mange som har det som du beskriver har også ikke så mye tro på at det kan bli bedre ved å be om hjelp eller snakke med noen, men det er der du må starte.

Det vil sikkert ikke bli helt annerledes med en gang du snakker med noen, men det er nesten helt umulig å få hjelp av noen hvis de ikke vet at du har det vanskelig. Jeg håper du har noen nære du stoler på, foreldre eller gode venner, men hvis ikke så kan du gå rett til lege eller annet jeg foreslo over.

Til sist vil jeg råde deg til å skrive, det virker som du har en liten poet inne i deg. Det vil kanskje ikke gjøre deg fiks ferdig bedre å skrive heller, men det kan gjøre at det kanskje kjennes litt lettere ut.

Kunsten hjelper oss å finne mening når livet kjennes meningsløst ut, og det å skrive er litt som å snakke med noen også. Du flytter alt det vanskelige fra følelsesdelen av hjernen til tenkedelen av hjernen, og jeg tror du vil kunne kjenne at det gjør livet litt lettere.

Hvis du våkner i mørket så skru på en lampe, og skriv.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no