Jeg har det vanskelig og vet ikke hva jeg skal gjøre

Hei,

Det høres ut som du har det veldig vanskelig og i tillegg føler deg veldig ensom. Det er vondt for oss mennesker og jeg synes det er bra du skriver til oss når du har det sånn.

Jeg synes ikke det er så rart at du blir ganske opptatt av han du sender bilder med på snap, spesielt ikke hvis du kjenner deg veldig alene og ikke snakker med så mange andre. Vi mennesker er sosial dyr som liker og trenger andre mennesker, og da kan vi bli litt ekstra opptatt av de kontaktene vi har med andre.

Samtidig kan du likevel ta på alvor at det kanskje blir litt vel intenst for deg å legge helle lykken din på om han svarer deg eller ikke. Det kan nok være et tegn på at det er andre ting i livet ditt som ikke er helt som det skal.

Tror du du kan begynne å åpne litt opp til foreldrene dine om at du ikke har det så lett og at du kanskje trenger hjelp? For meg virker det ikke noe ålreit at du fortsetter å ha det som du har det, og jeg synes ikke du skal fortsette å gå alene med det. Er foreldrene dine noen du kan snakke med tror du, eller har du forsøkt det?

Når du kjenner deg overveldet er det viktig å dele problemene litt opp tenker jeg, og kanskje starte forsiktig. Du trenger ikke fortelle alt med det samme eller til samme person, men jeg vil råde deg til å starte med å åpne deg litt opp for moren eller faren din, eller noen andre. Det er alltid mulig å snakke med noen på helsestasjon for ungdom, helsesykepleier på skolen, fastlegen din, eller ringe/chatte med en hjelpetjeneste.

Det viktigste for deg er å starte litt ett sted, og da vil du kjenne at du plutselig er i gang. Du er sånn sett allerede i gang ved å skrive til oss, men jeg tror du kan trenge støtte også videre og over tid.

Kanskje holder det for deg å få litt mer støtte fra venner, familie og skolen; eller kanskje du trenger mer hjelp av profesjonelle til å se på vanskene du har og om du trenger mer hjelp.

Er det for eksempel sånn at du har isolert deg fra andre fordi du sitter med den uvirkelighetsfølelsen, eller har den blitt sterkere fordi du er mye ensom/alene? Rekkefølgen på det kan være viktig og relevant å snakke med noen om.

Uansett synes jeg ikke du skal fortsette å stresse så mye på egenhånd. Vi trenger alle sammen å ha noen å lene oss på. Stort sett finnes det hjelp å få med det meste, og det du beskriver er absolutt ting du kan få hjelp og støtte til å takle, men da må du kanskje be om hjelpen.

Jeg håper du gjør det og ønsker deg lykke til videre.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no