Jente 16. Har et vanskelig forhold til mamma.

Hei

Dette høres fryktelig slitsomt ut for dere alle. Jeg forstår at du er lei av din mors oppførsel og at du ønsker en endring!

Jeg vil først og fremst si til deg at måten mamma oppfører seg på sier noe om henne, og ikke om deg. Ut ifra dine beskrivelser om at hun har ekstremt kort lunte og bare klager på dere, så tenker jeg at moren din nok ikke har det så bra med seg selv i sitt voksenliv. Kan det være ting som plager/stresser henne tror du? Bekymringer for dere barna, for jobb, kjærlighetsliv, eller økonomien deres? Er hun aleneforelder kanskje, og veldig sliten av det?

Noen foreldre har veldig mye å tenke på og da kan de reagere voldsomt ovenfor omgivelsene og særlig hjemme i "trygge rammer" der ingen ser. Foreldre kan gjerne lett klage på barna sine når noe er slitsomt hjemme, fremfor å tenke på hva de selv bør gjøre annerledes som foreldre. Det er veldig vanlig men likevel er det ikke greit. For selv om moren din har sterkt temperament, er sliten eller utålmodig så har hun ansvar for hvordan hun oppfører seg. Hun er den voksne i familien. Det er din og din brors opplevelse av det hun gjør som bestemmer om noe er greit og over grensen - eller ikke.

Du har kontaktet en del ulike hjelpeinstanser før, kan jeg lese. Det er veldig bra, du virker som en initiativrik jente som vil få til en endring i familien. Ikke gi opp med det! Jeg tenker at du bør prøve å be om hjelp igjen, ikke mist motet. Kanskje har de hjelperne du har møtt på tidligere ikke sett eller forstått ordentlig eller det har vært dårlig "match" mellom dere? Men et nytt initiativ fra deg kan gjøre at du møter på et nytt menneske som endelig forstår og ser. Så, prøv igjen! Et tips er at du ringer et familievernkontor og ber om en samtale bare for deg selv. Familievernkontor er gratis, og de finnes over hele landet. Der jobber det psykologer og familieterapeuter som kan masse om konfliktløsning og de kan gi foreldreveiledning til foreldre med høyt temperament. De kan snakke med deg alene først, uten at dere trenger å si ifra til mamma om det. Forklar på samme måte som du har forklart her om hvordan du har det, og be om at de hjelper deg å snakke med mamma når du er klar for det. Ta gjerne med deg broren din om det føles greit. Kanskje han også har behov for noen å prate med.

Når det gjelder andre ting du kan vurdere som en løsning: Noen ungdommer bor i perioder hos andre familiemedlemmer eller hos familien til venner hvis de ikke trives hjemme eller ting blir vanskelig i familien. Kanskje hadde det vært noe for deg? Kjenner du noen det kunne passe å spørre om noe sånt, og hva tror du mamma ville si til det? Mamma må være enig i at det er lurt, for hun har fortsatt ansvaret for deg frem til du blir 18 år, selv om du hadde flyttet. Men det kan være godt med en liten pause for dere begge, og kanskje hadde det også blitt litt lettere å prate sammen om det som er vanskelig hjemme, når dere får hverandre litt på avstand.

Jeg har lagt ved noen artikler under svaret mitt som handler om hvordan man kan håndtere krangling og kritikk i familien. Les dem også, så får du flere tips.

Til slutt vil jeg si at jeg håper du har andre mennesker rundt deg i livet ditt som setter pris på deg for den du er og som gir deg støtte og oppmuntring når det er vanskelig å få det hjemme. Lykke til videre. 

Vennlig hilsen familieterapeuten