Jeg er redd for å overspise selv om jeg er slank og har en sterk kropp.

Hei

Det er leit å lese at du har fått et så vanskelig forhold til mat. 

Vi mennesker er dessverre laget sånn at vi fortsetter å gjøre det vi har blitt vant til. Du skriver at du er inne i en mørk og vanskelig sirkel når det gjelder mat. Du har blitt vant til å sammenligne deg med andre og til å bekymre deg for om du spiser for mye. Du kan øve på å gjøre det motsatte. Du kan også ta en pause fra sosiale medier som ofte er med på å skape dårlig samvittighet når du ser hva andre legger ut.

Noen har nytte av å lage seg hjelpesetninger som de bruker når de vanskelige tankene kommer.  Eksempler på hjelpesetninger kan være: "Jeg skal ikke se på hva andre spiser fordi det gjør meg urolig" "Jeg trenger den maten jeg spiser for å kunne trene og leve et godt liv" "De som legger ut små måltider kan ha en spiseforstyrrelse. Det ønsker ikke jeg å ha." "For å kunne trene og leve et godt liv er det helt nødvendig å spise nok mat". 

Noen trenger matplan en periode eller at foreldrene forsyner  med mat for å få en pause fra å tenke så mye på innholdet av det man spiser. Kan du snakke med foreldrene dine om dette og be dem om hjelp? Dere kan også sammen snakke med helsesykepleier eller fastlegen for å få støtte. 

Når du spiser nok mat vil kroppen din regulere seg selv. De som spiser for lite mat vil få lavere forbrenning og derfor ikke gå ned i vekt på mindre mat, men de vil ikke alltid få nok næring til alle kroppens prosesser. Om du spiser nok mat vil du ha høyere forbrenning enn de som ikke spiser nok. Du trener også mye og da trenger kroppen din mye næring for å nyttiggjøre seg treningen. 

Du skriver at du snakker med folk om dette. Kan du for eksempel snakke med helsesykepleier regelmessig eller foreldrene dine om dette? Du trenger støtte slik at du kan bryte den sirkelen hvor du bekymrer deg etter måltider. Foreldrene dine kan støtte deg  ved å fortelle deg at du har spist normale mengder og at kroppen din trenger næringen for å fungere normalt. 

Jeg legger ved noen artikler du kan lese. 

Vennlig hilsen familieterapeut/sykepleier