Hvorfor blir jeg så lei meg etter at jeg har vært sammen med vennene mine?

Hei!

Så fint at du kan si til oss hvordan du har det. Jeg forstår at du er bekymret for de vonde tankene du har og da er det så fint at du kan si det til noen.

Det høres ut som du har en liten stemme inni deg som sier deg ting som ikke er sant. Det er ikke unormalt  - vi har alle det men for noen så er denne stemmen ekstra kritisk. Slik det høres ut for deg. Det er selvsagt ikke sant at du ikke fortjener de vennene du har. Det gjør du!

Det er ikke så uvanlig at man kan føle seg glad når man er med venner og litt ensom og tom når vi er alene. Når vi er alene så legger vi også merke til tankene våre og følelsene vi har. Kanskje du er litt trist for tiden? 

Noen ganger så er det å snakke med noen om tankene sine til stor hjelp. Når vi går med tankene helt for oss selv så kan vi streve med å tenke på en annen måte. Da er det fint at noen kan hjelpe oss slik at vi ikke tar det som en selvfølge at det tankene våre sier er sant. 

Du er i en alder nå hvor det skjer mye med deg både i kropp og hjerne. Man kan bli mer sårbar og man sammenligner seg ofte med andre. Det er helt normalt og er en del av det å være i puberteten.

Mitt beste råd til deg er å snakke med noen om det du sier til oss. Kan du f eks si til foreldrene dine at du har vonde tanker? Det hjelper å ha noen rundt oss som kan heie på oss og støtte og gi oss litt trøst når vi trenger det.

Jeg vil også anbefale deg å be om en samtale hos helsesykepleier  på skolen din. Der kan du si det du sier til oss.

Jeg legger også ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.

God klem til deg. Du er god som gull!

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier