Har det veldig vanskelig for tiden, både med meg selv og venner, er så lei.

Hei

Først jeg vil si at det jeg synes det er kjempebra at du skriver inn til oss om bekymringene dine og klarer å skrive noe av det du synes er kjempevanskelig. Jeg tenker at alle disse tingene du går og tenker på og føler ikke fungerer må føles veldig kjipt og det er også vanskelig å håndtere alene.

Ungdomstiden kan være veldig spennende, men den kan også være full av kjipe ting. Det som foregår i kroppen din nå er egentlig en stor ommøblering som gjør at både interesser, følelser, selvfølelse og konflikter blir mye større enn det har vært før.

Dette er jo bare den naturlige forklaringen på hvorfor du og mange andre har det slik, men det løser jo ikke hvordan du føler deg her og nå.

Likevel, tenker jeg at det er mange ting du kan gjøre for å få det bedre.

Slik du beskriver din egen selvfølelses, så blir jeg litt bekymret for deg og tenker at du er veldig streng med deg selv.

Dersom du bruker mye tid på å finne feilene hos deg selv, så vil de også føles større. Det som er bra er at det også gjelder motsatt, altså finner du fine ting å tenke og si til deg selv, vil du også føle deg bedre etterhvert. Om det er vanskelig i starten, så begynn med en ting, hva liker du ved deg selv? Prøv å fokusere på de gode egenskapene du har og ikke så mye på utseende. F.eks.er du snill, tålmodig, en god venn, hjelpsom, omsorgsfull, morsom, kreativ, smart,? Jeg er sikker på at du kan finne mange gode ting ved deg som er verdifulle og viktige.

Det er kjempeflott at du danser, og jeg tenker at du ikke trenger å gjøre mer. Det er veldig viktig at du spiser godt og variert nå. Kroppen og hjernen din trenger masse god næring for at du skal kunne utvikle deg best mulig. Så jeg vil absolutt råde deg til å spise regelmessig, godt og variert. Kos deg i helgene, unn deg det, det fortjener du:)

Når det gjelder venner, så er det også ganske vanlig at man i en periode synes det er vanskelig å finne sin gjeng.

Det har skjedd endringer siden ungdomsskolen, og det kan føles både sårt og vanskelig. Prøv å tenke etter hvem du liker å være sammen med og hvem som gjør at du føler deg bra. Det kan være et godt utgangspunkt for hvem du vil bruke tiden din på. Ta kontakt  og foreslå å gjøre ting, vær litt modig, det får du igjen for.

I forhold til foreldrene dine, så kan du forsøke å prate med de om at du synes det er kjipt å krangle så mye. Ta det gjerne opp når dere har det greit sammen, og forklar det utifra hvordan du føler du har det. Du kan kanskje si " jeg blir så lei meg når vi krangler så mye, men det er så vanskelig for tiden, og jeg trenger at dere støtter og hjelper meg". Ofte er det en fin måte å begynne en samtale om ting man synes er vanskelig. Foreldre vil gjerne hjelpe og støtte barna sine, men er avhengig av at barna også åpner seg.

Snakk også gjerne med noen andre voksen du stoler på om dette, det gjør godt å få luftet tankene og bekymringene sine.

Håper du fikk noen råd du kan bruke og at du får det bedre etterhvert. Jeg heier på deg.

Vennlig hilsen helsesykepleieren