Jeg føler ofte at jeg er alene....

Jente, 14

Hei! Jeg ville bare spørre dere om noe. Jeg føler ofte at jeg er alene. Jeg forstår ikke alltid meningen med livet og hvorfor jeg skal leve det. Jeg ville ikke si at jeg har ranker og å drepe meg selv, men jeg blir bare litt lei av leve. Jeg har mange venner og trivst med å vere med de, men når jeg ikke er med de føler jeg meg bare så alene. Jeg savner liksom å ha noen med meg hele tiden som liker å vere meg meg for meg. Det er vel veldig vanlig å tenke sånt i denne alderen, det er vanskelig å beskrive det men jeg føler bare at jeg er så ubrukelig og at jeg ikke får til noe. Men jeg vet ikke, har dere noen gode tips til Hvordan jeg kan føle meg mindre alene?

Hei kjære deg!

Takk for at du forteller til oss hvordan du har det. Jeg forstår at du føler deg alene selv om du har venner som du trives med. Jeg forstår at du blir frustrert av å ha det slik! Men om det kan være en trøst så er du ikke alene og det er mange som skriver til oss som deler de erfaringene du har.

Jeg syns også at du har gode refleksjoner rundt dette men at det er vanskelig å få helt konkret svar på hva det er som gjør at du føler det slik.

Vi har alle faser i livet hvor vi er mer sårbare og kan tenke mer over de store temaene i livet- akkurat slik du gjør. Det trenger ikke bety at man vil dø men heller at man savner å være glad.

Du sier du kan føle deg tom når du ikke er med vennene dine og at du savner at noen vil være med deg for den du er. Du sier også at du føler deg ubrukelig - noe jeg er helt sikker på at du ikke er.

Du er i en ekstra sårbar fase nå hvor det skjer mye med deg både i kropp og hjerne. Man blir mer bevisst på hvem man er og man sammenligner seg ofte mer med andre. Det er helt normale reaksjoner.

Men om jeg forstår deg rett så har du negative tanker og følelser om hvem du er og jeg lurer på om du tar på deg en rolle når du er med vennene dine? En rolle som ikke helt viser hvor sårbar du også kan være? Det er ikke uvanlig at vi gjør dette fordi vi ikke har så lyst å vise andre hvordan vi egentlig har det. Men det kan også være slitsomt å ha en slik rolle fordi vi da må late som vi har det bra når vi ikke har det og da kan vi føle oss ensomme og alene med våre tanker og følelser.

Det er ikke sikkert at det er akkurat slik for deg men det er ikke uvanlig at man ha det slik.

Jeg lurer på om du har noen du kan snakke med? Har du noen rundt deg som du er trygg på og som du kan dele dine tanker og bekymringer med?

Du kan også snakke med helsesykepleier på skolen din. Det hjelper å snakke med noen slik at man kan få hjelp til å forstå seg selv bedre. Det er ikke alltid tankene våre gir oss riktig informasjon og da kan det være fint å dele dem med noen.

Jeg vil også oppfordre deg til å øve deg på å finne noe med deg selv som du er fornøyd med og som du kan minne deg selv på når du ikke har det så bra. Dersom vi bare gir oss selv negativ oppmerksomhet føler vi oss også verre enn det vi er.

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.

Ønsker deg alt godt og at du får det bedre snart.

Hilsen psykiatrisk sykepleier

Besvart: 30.5.2022