Sliter med angst på skolen. Føler at ingen bryr seg.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Ut fra det du forteller om her om deg selv og det du sliter med kan det minne en del om det som kalles for sosial angst. Du beskriver i hvert fall mange typiske angstsymptomer, både på skolen, når du skal f.eks. ha gym og du forteller her om mye unngåelsesatferd (skulkingen) som er vanlig når man sliter med slik angst.

Når du sliter med sosial angst er det som hjelper deg å snakke med noen om det du sliter med og er redd for. Jeg er sikker på at det er mange som vil hjelpe deg og som bryr seg. Selv om du har snakker med noen før, som f.eks. lærerne, dine foreldre og helsesykepleier, og du ikke har opplevd at det har hjulpet deg, så betyr ikke det at det ikke vil hjelpe deg fortsette å snakke med de.

Det du derfor skal gjøre for deg selv er at du snakker mer med dine foreldre, lærerne og helsesykepleier, enten på skolen der du går eller ved nærmeste helsestasjon for ungdom. Fortell de du snakker med at du får angst på skolen og derfor ikke klarer å være med i gymmen, og vis gjerne de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no. Når du gjør det vil de bedre forstå hvor mye du sliter med angst, de vil hjelpe deg å finne ut hva du har angst for og de vil hjelpe deg å utfordre angst din slik at du får det bedre med deg selv på sikt.

Løsningen for deg er ikke å unngå det du er redd for, ved at du ikke er sosial med dine venner, ikke går i butikken eller unngår å gå på skolen/gymmen. Dette vil kun opprettholde den angsten du sliter med og gjøre at den blir verre og verre på sikt. Løsningen for deg er å snakke med noen og få hjelp til å utfordre den angsten du sliter med.

Sosial angst er en lidelse der personen er plaget av sterk angst for å gjøre ting sammen med andre. De vegrer seg for å snakke med andre og ønsker ikke å komme i sentrum for oppmerksomhet. De er svært opptatt av å ikke virke dumme eller for ikke å bli flaue.

Angsten fører gjerne til kroppslige plager som rødme, svetting, skjelving, tørrhet i munnen, hjertebank, følelse av å ville besvime - og man er redd for at andre merker det. Dette kan føre til at man ikke makter å være sammen med andre mennesker og bare ønsker å unnslippe eller rømme fra situasjonen som er vanskelig.

En av de viktigste måtene å komme seg ut av angst er å bli værende i de situasjonene som man opplever som vanskelige/angstfulle slik at man kan skaffe seg bevis på at det man frykter sjeldent eller aldri skjer. Psykologisk sett er det klart at mennesker med sosial angst har en tendens til katastrofetenkning. Det betyr at man nærmest automatisk blir konsentrert om det som kan gå galt i samværet med andre mennesker. De tror at andre vil benytte første sjanse til å dumme dem ut eller gjøre narr av dem.

Det finnes mange ulike hjelpetilbud for dem med angst og det er god grunn til å regne med at du vil få det bedre når du får hjelp. Det du kan gjøre for å hjelpe deg selv er å ikke unngå sosiale situasjoner. Press deg selv til å delta selv om du er ukomfortabel. Du må få erfaringer på at det du frykter skal skje faktisk ikke skjer! Si i fra til andre, møt deres blikk når du går forbi dem og utfordre deg selv på denne måten. På sikt vil du da få slike erfaringer og selv innse at andre faktisk liker deg, at andre er til å stole på og at du ikke dummer deg ut.

Snakk mer med dine foreldre, lærerne og med helsesykepleier og vis de det du har skrevet her til oss i ung.no. Du kan f.eks. ta et skjermbilde av det du har skrevet og så vise dette bildet til de du snakke med. Når du gjør det vil de forstå hva du sliter med og sørge for at du får hjelp slik at du på sikt får det bedre med deg selv. For husk at det er HÅP! Det er mange som sliter psykisk en eller annen gang i løpet av livet men de aller fleste kommer seg styrket ut på sikt. Det gjelder deg også. Det er jeg helt sikker på.

Dette er nyttig å tenke på når du får sterk angst:
•Du har en normal reaksjon, men i feil situasjon.
*Anfallet er ikke farlig. Du kommer ikke til å miste kontrollen, blir verken gal eller syk.
•Du skal tenke på hva som skjer i kroppen din eller hva som faktisk skjer rundt deg, og ikke hva du frykter skal skje. Du skal la redselen komme og gli over uten å kjempe imot.
•Du skal puste jevnt og rolig med magen. Trekk pusten helt ned til under beltestedet og hold inne 4-5 sek. før du puster langsomt ut igjen. Det hjelper også å puste inn og ut noen ganger i en papirpose.
•Du skal fortsette med det du har holdt på med når anfallet har avtatt.

Mens du venter på å snakke med noen kan du bruke Mental helse sin hjelpetelefon på 116 123. Der kan du snakke med noen som ønsker å lytte og som kan gi råd og støtte. Du finner andre hjelpetelefoner du kan bruke på denne linken: https://www.ung.no/snakk-med-noen/.

Håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg. Jeg legger ved noen artikler her til deg og noen selvhjelpsapper som jeg tror kan være til veldig god hjelp for deg. Du kan også ta kurs om f.eks. angst, depresjon og vanskelige tanker om følelser på denne linken : https://selvhjelperen.no/courses.

Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no