Bekymret for kjæresten som sliter psykisk.

Gutt, 16

Kjæresten min har det ekstremt dårlig, han trenger noen som er der for han men foreldrene hans og bup gjør ikke en dritt og de fleste vennene hans snakker ikke med han lenger. Jeg er der for han så mye jeg kan, men det tar så mye av tiden min, jeg krangler med mamma når jeg egentlig ikke vil, dytter bort andre planer for å være med han, spiser sjelden middag hjemme, og gir nesten opp hele uka for han. Vi krangler også mye, fordi han føler jeg ikke gjør nok når jeg har andre planer, og at jeg bare lar det skje. Jeg føler litt på det samme, og at jeg burde gjøre mer. Han har ingen andre, han har prøvd så mye så lenge og ingenting har fungert. Jeg er det eneste som holder han i livet akkurat nå, og selv den tråden begynner å bli tynn. Noen ganger prøver jeg så vidt å overbevise mamma, fordi jeg egentlig vil dra og bare forteller han at jeg prøvde alt jeg kunne. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg vil ikke forlate han, og jeg vil definitivt ikke miste han til selvmord.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Du høres ut som både en veldig god kjæreste som er veldig glad i kjæreste din og som en veldig bekymret kjæreste fordi kjæresten din har det vanskelige og sliter psykisk.

Det er bra at du forsøker å hjelpe han men det må også være sånn a du gjør dine ting og har ditt eget liv. For det trenger både du, han og dere som par. Du kan ikke være der for han hele tiden eller forsake alle ting i ditt liv. Du trenger ditt liv, ditt sosiale liv og det er jeg sikker på at også kjæresten din også egentlig mener.

Men han sliter kanskje såpass mye akkurat nå at han ikke helt klarer å se det og derfor krangler dere vel litt om dette. Men snakk med han om dine behov og hva du trenger og også om hva han har behov for av hjelp og støtte fra deg. Jeg er nemlig sikker på at dere sammen kan legge en plan sammen som par slik at dere begge to og dere som par får det bedre.

Det er ikke du som er ansvarlig for hans helse og det han sliter med av psykiske vansker. Det er de voksnes oppgave og ansvar. Hans foreldre, BUP og fastlegen hans er de som skal hjelpe han og som har ansvaret.

Du skriver her at han allerede har kontakt i BUP. Det er veldig godt å høre! Men du skriver her at du og han opplever at den hjelpen han får ikke hjelper nok. Det kan være flere årsaker til det. En av de er at bedring tar tid. Det kan være at han ennå ikke har fått effekt av behandlingen men det jeg kan love deg/dere er at effekten og bedring kommer for de fleste etter hvert. Det du derfor kan gjøre for han er å motivere han til å fortsette på BUP og oppfordre han til å være helt åpen og ærlig med sin behandler om alt det han sliter med av vanskelige tanker og følelser. Jeg er sikker på at han og hans behandler sammen kan legge en plan for den videre behandlingen slik at han får bedre effekt og får det bedre med seg selv.

Kanskje du kan være med han på time ved BUP og der fortelle hva du er bekymret for og hvordan du opplever situasjonen? Dersom han ikke vil det så kan du ringe til BUP og snakke med hans behandler der. Behandler vil ha taushetsplikt og kan ikke fortelle deg noe om det han seier og hans behandling men behandleren kan lytte til deg og det du er bekymret for og kan så bruke denne informasjonen til å hjelpe han enda mer. Du kan også ringe å snakke slik med hans fastlege.

Du kan også snakke med hans foreldre om dine bekymringer for han. Dersom du ikke vil snakke med hans foreldre kan du snakke moren din/dine foreldre om dine bekymringer for han og be hun/de snakke med hans foreldre, slik at de kan hjelpe og støtte han. Du kan også snakke med og be om råd av f.eks. helsesykepleier på skolen din/dere eller ved nærmeste helsestasjon for ungdom.

Det å snakke med hans behandler, fastlegen, helsesykepleier og hans/dine foreldre er ikke å sladre men en måte du både kan sørge for at han får den hjelpen han har behov for slik at han kan få det bedre med seg selv på sikt og en måte du slipper å sitte med bekymringen for han helt alene. Det vil også hjelpe dere som par at du ikke føler at du sitter med hele ansvaret alene. Vis gjerne de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no eller skriv noen flere notater om det du opplever han sliter med og dine bekymringer for han og vis så disse til de du snakker med. Da vil de du snakker med bedre forstå hva han sliter med og det du er bekymret for og da vil de lettere kunne hjelpe han slik at han får det bedre med seg selv.

Det du skal gjøre er å fortsette å være hans kjæreste og venn. Støtt han og anbefal han å få hjelp slik jeg har skrevet her. Kanskje du kan vise han det du har skrevet her til oss og mitt svar til deg/dere?

Men husk at det er håp! Det er mange som sliter psykisk en eller annen gang i løpet av livet men de aller fleste kommer seg styrket ut på sikt. Det gjelder både deg og kjæreste din. Det er jeg helt sikker på.

Mens du/han/dere venter på annen hjelp kan du/han/dere ringe Alarmtelefonen for barn og unge på telefonnummer 116111. Åpent kl. 15–08 (når barneverntjenesten har stengt). Døgnåpen telefon i helgene. Du/han/dere kan også bruke Mental helse sin hjelpetelefon på 116 123. Der kan du/han/dere snakke med noen som ønsker å lytte og som kan gi råd og støtte.

Håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg/dere! Legger ved en del artikler her til deg/dere som du/dere kan kikke litt på! Ønsker deg/dere masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no

Besvart: 8.9.2023