Har tanker om selvmord, men vil ikke fortelle det til noen

Hei,

Det er vondt å gå med så vonde tanker helt alene. Som om du bærer på en hemmelighet som spiser deg opp innvendig.

Når du har det vondt og vanskelig i livet ditt, er det ikke uvanlig å tenke på selvmord som en "utvei". Ofte betyr tankene at du vil at det som er så vondt skal forsvinne mer enn at du faktisk ønsker å dø.

Og når alt ser mørkt ut, så trenger du støtte og hjelp fra andre. Det er ikke flaut å be om hjelp og det er mange der ute som ønsker å hjelpe.

Når vi er på bunnen blir vi veldig negativt innstilt til oss selv og noen blir selvmobbende. Det du sier til deg selv kan være helt urimelig og ikke stemme med virkeligheten. Da trenger du å bryte en ond sirkel og dele de tankene og følelsene med noen.

De som jobber i skolehelsetjenesten eller HFU (Helsestasjon for ungdom), er vant til å snakke med ungdom om selvmordstanker og negative tanker, de er ofte gode til å lytte og gi råd. De har også taushetsplikt. Hvis du synes det er vanskelig å finne ordene, kanskje du kan vise dem innlegget ditt her?

Som en øvelse i å forholde deg til vonde følelser og beskrive dem, kan det være lurt å skrive dagbok. Den stiller ingen krav eller forventninger. Du kan skrive ned hva du tenker på og hvilke følelser det bringer frem i deg. På den måten kan det også være lettere å sette ord på ting til f.eks. en voksen som du velger å stole på.

Du kan også ringe for å snakke med noen voksne på Kors på halsen eller Alarmtelefon for barn og unge.

Kan også anbefale deg å laste ned en app som kan være til hjelp: Tankevirus.

Uansett hvor vanskelig du har det nå, så er det fullt mulig å få det bedre. Det lover jeg deg.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no