Jeg var redd for at familien min skulle dø mens jeg sov.

Jente, 16

Når jeg var liten var jeg ekstremt redd for at familien min skulle ta sitt eget liv mens jeg sov så hver eneste kveld måtte jeg liksom si «sees imorgen» isteden for god natt og de måtte svare det tilbake hvis ikke kunne jeg ikke sove. Etter en stund ble det på en måte bedre og det var jo flere år siden, men bestefaren min døde for cirka et halvt år siden og jeg tror det har trigget noe i meg elr noe fordi nå har jeg tanker HVER DAG om at foreldrene mine dør og det eneste som hjelper er hvis jeg på en måte planlegger hele fremtiden min og googler statistikk om hvor lenge folk lever og når kjendiser mistet foreldrene sine og sånn bare for å føle meg litt bedre men så kommer tankene bare tilbake. det plager meg og jeg har snakket med fastlege, ikke om akkurat dette jeg bare nevnte at jeg har ganske mye angst, og jeg begynte å gråte kjempemye og han sa jeg bør dra til BUP. men det er drit kleint å snakke om følelser, jeg kan det jo ikke, jeg begynte bare å gråte. hva er galt med meg?

Svar

Hei,

Det er ingenting galt med deg.

Det er bare utrolig ubehagelig å ha angst. I tillegg har du kanskje tanker som du skammer deg over å ha og som det er vanskelig å sette ord på.

Det at du gråt så mye hos fastlegen din, betyr bare at du virkelig har behov for hjelp og støtte fordi du er så mye redd.

Det å være redd for å miste noen som er så nære og kjære for deg, er forferdelig følelse.

Du vet med fornuften at det er usannsynlig at du vil miste foreldrene dine på mange år enda, men fryktfølelsen sier noe annet, og den er det lett å "tro" på.

Angst er forferdelig ubehagelig, men det er ikke farlig.

Angst er en feilvurdering av hjernen. Den aktiverer en fryktreaksjon i kroppen, selv om du og dine nærmeste ikke er i fare. Det er derfor en feilvurdering av hjernen i forhold til hva du egentlig trenger å engste deg for. Derfor er det viktig at du demper frykten ved å roe ned systemet, tenker støttende tanker og skifter fokus.

Hvis du jobber med å dempe frykten over tid, så vil hjernen etterhvert venne seg til at det er trygt og du vil få det bedre.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 4.3.2026