Sliter med mange ting samtidig, er så lei, hva gjør jeg?

Hei,

Det høres ut som det er veldig mye for deg samtidig. Du er veldig redd og ensom, og sitter generelt med mange store og vonde følelser ganske alene. Da er jeg i alle fall glad for at du skrive til oss om hvordan du har det.

Jeg tror det er ganske viktig at du begynner å snakke litt og litt med de rundt deg om hvordan du har det. Du sier at du har familien din, betyr det at du har noen eller flere du kan snakke med der? Eller er det noen i familien din som kunne hjulpet deg til å finne noen trygge å snakke med eventuelt?

Når du har opplevd fæle ting, som for eksempel voldtekten du nevner, så trenger du trøst, støtte og hjelp til å håndtere det av de rundt deg. Det er sjeldent sånn at det er sunt eller ok å gå alene med minnene, tankene og følelsene knyttet til det. Det kan også fort bli en ond sirkel der følelsene og tankene dine blir mer og mer triste og vonde fordi du går alene og er ensom i tillegg til alt annet.

Det kan virke umulig eller for stort ut å skulle snakke om det som er vondt og vanskelig, og mange ganger vet vi ikke hvor vi skal begynne. Forsøk om du kan dele det du skal si opp i mindre ting, eller å begynne med å fortelle at du har det veldig vanskelig og trenger hjelp. Det kan også være fint å begynne med at du ikke helt vet hva du skal si eller hvordan, men at det er noe du vil snakke om. Da kan de rundt deg hjelpe med å gi deg tid og stille noen spørsmål.

Du har også et godt utgangspunkt med det du har skrevet her, du kan alltids vise det du har skrevet og hva vi har svart. Eller du kan skrive noe som du har gjort her, men formulere det på nytt hvis du vil det. Du kan også begynne en samtale med å fortelle at du har skrevet inn til ung.no, fordi du strever for tiden.

Hvis du synes det hadde vært fint å snakke med noen andre enn familien så finnes det også en rekke hjelpetelefoner der du kan snakke eller chatte med noen anonymt. Her er en liste over slike. Her kan du finne organisasjoner som spesialiserer seg på ulike ting, for eksempel Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS) og Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord (LFFS).

Du kan også snakke med Helsesykepleier på skolen, eller noen på Helsestasjon for ungdom. Eventuelt fastlegen.

I første omgang tror jeg det viktigste er å komme i gang med å prate litt mer om hvordan du har det og finne litt mer støtte rundt deg i hverdagen. Det er ikke meningen at du skal gå rundt alene og ha det så vondt som du har det.

Det med å streve med mat og gå så mye ned i vekt på kort tid er heller ikke bra. Det kan i tillegg forverre hvordan du har det når det kommer til tanker og følelser, fordi hjernen og resten av kroppen ikke får den næringen den trenger for å fungere som den skal.

Jeg kan forstå at det kjennes veldig vanskelig ut å be om hjelp når du går rundt og kjenner deg mye redd, at du har mest lyst til å gjemme deg bort. Men det er veldig vanskelig for de rundt deg å hjelpe deg på gode måter, om de ikke får snakket ordentlig med deg eller ikke har oversikten over hva du tenker og føler.

Det finnes heldigvis mye god hjelp med alt det du beskriver, og det er mulig å få det veldig mye bedre med god støtte fra trygge voksne og andre rundt deg. Jeg legger også ved noen artikler og håper noe av dette var nyttig for deg.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no