Er det vanlig at foreldre kjefter og bruker negativt språk?

Hei!

Det er nok dessverre ganske vanlig at voksne bruker et negativt språk mot både hverandre og barna. Særlig når de selv er stresset eller slitne. Eller kanskje har de utviklet en dårlig vane med å snakke sånn over tid, og så merker de det ikke selv.

Men nå merker du det! Det er fint at du setter ord på det. Det er ikke rart i det hele tatt at kjefting og negativt språk påvirker deg. Du har lov å sette grenser og si at du ønsker at foreldrene dine endrer måte å prate på, i alle fall til deg og rundt deg. Du har jo en ekstra god grunn også, nå som andre ting i livet ditt er mentalt krevende.

Måten du kan si det på til foreldrene dine er at du setter deg ned med dem en tid dere ikke krangler fra før, og ting er rolig. Du kan si at du skjønner at de ikke mener det de sier bokstavelig talt hele tiden. Du kan også si at du skjønner at det kan komme negative ord når man er stressa eller irritert. Men samtidig så blir du mer påvirka og lei deg enn de kanskje skjønner, og du ønsker de skal slutte med det. Fortell at ting på skolen er ekstra vanskelig for tiden, slik at du er ekstra sårbar nå. Dette er sånn foreldre burde vite om.

Du kan godt bare snakke med den ene av foreldrene dine som du har det beste forholdet til akkurat nå.

Hvis det blir vanskelig å si noe av dette høyt i det hele tatt, så skriv det til dem i en melding eller et lite brev. Noen ganger kan det faktisk også være lettere for foreldre å forstå alvoret i ting om de får lese det i fred og ro.

Det at du er ekstra sårbar for tiden gjør at kommentarer og ord kan føles sterkere enn de kanskje er ment. Så når foreldrene dine sier noe som ikke de nødvendigvis ser på som kjefting, så kan det jo likevel føles for sterkt for deg. Det er viktig at du får frem dette poenget. Foreldrene dine trenger å se ting fra ditt perspektiv. Det er deres oppgave som voksne, å se deg og det du trenger. Selv om du begynner å bli eldre så er du fortsatt barnet deres og de skal hjelpe deg når du har det vanskelig. Jeg håper du kan fortelle litt til dem om hvordan du har det på skolen og ellers, som gjør at det blir for mye for deg nå.

Hvis du kjenner det blir for vanskelig å si ifra til foreldrene dine, eller du gjør det men føler at det ikke hjelper, så vil jeg anbefale deg å si ifra til noen på skolen som jobber med å snakke med ungdom. F.eks sosiallærer eller helsesykepleier. Noen må støtte deg i det du står i og se om det finnes løsninger. Du fortjener hjelp. Det gjør vi alle når vi har det mentalt vanskelig <3

Jeg legger ved noen tekster under svaret mitt her som handler om det å snakke med foreldre som ikke alltid forstår, og om det å finne hjelp for seg selv når man strever mentalt. Håper du kan få noen flere tips der.

Alt godt til deg.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Vi har valgt ut dette for deg

Når foreldrene dine krangler

Snakk med foreldrene dine om vanskelige ting

Enkle råd når livet er vanskelig