Opplever ekstremt mye stress/angst, søvnvansker og tics. Hva gjør jeg?

Gutt, 15

Hei jeg slitter veldig nå jeg er ekstremt stresset jeg klarer ikke og være på skolen hele dagen lenger fordi jeg blir for stresset og redd noen ganger blir jeg så stresset at jeg føler at jeg kommer til og kaste opp/kastet opp jeg drar hjem fra skolen midt på dagen og sitter på T-bane stoppet i 2 timer eller på t banen fordi moren min har hjemme kontor fast jeg klarer ikke og gjøre noe i timen fordi jeg er så stresset det er ikke en grunn til at jeg er så stresset men jeg bare er det hva burde jeg gjøre? Alt dette stresset skaper bare problemer for meg jeg klarer ikke og sove jeg klarer ikke og huske ting lenger og jeg har beggynt og kutte igjen pga jeg føler meg som et grusomt menske jeg føler meg også dårlig med at jeg sier for mye unsjel og sorry for null grunn JWG har beggynt og få tics pga at heg er så stresset jeg har hat det før men ikke så ille hva skal jeg gjøre?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei, gutt på 15 år!

Dette høres ubehagelig og vanskelig ut.

Stress omhandler gjerne at man føler at man har for mange oppgaver og hendelser som skjer/skal følges opp og at disse ikke står i forhold til ressursene (tid, overskudd f.eks) man har til å få dette gjort. Da kan man føle seg stresset. Alle mennesker kan kjenne på stress fra tid til annen men noen ganger kan det bli sånn at man blir så stresset at det går utover fungeringen i hverdagen. Det høres ut som det kanskje er slik for deg nå.

Samtidig så beskriver du at du blir såpass dårlig av dette stresset at det fører til at du føler deg redd, føler du kommer til å kaste opp og at du unngår skolen pga det. Da kan det høres ut som om at dette heller er det vi kaller angst/angstreaksjon.

Det at du både strever med dette stresset/angsten, strever med å sove, strever med å følge med på skolen og har fått tics tenker jeg er mer enn nok god grunn til å be om hjelp til å få det bedre. Jeg råder deg med andre ord om å kontakte noen voksne som kan hjelpe deg med det du opplever. Enten kan du snakke med helsesykepleier på skolen, helsestasjon for ungdom der du bor eller gå til fastlegen (ta med foreldre dit) for å be om henvisning til BUP/psykolog ved behov.

Slik som du har det nå skal du ikke trenge å ha det så det er viktig å be om hjelp.

Ønsker deg alt godt og masse lykke til!

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 3.3.2022