Jeg ble utestengt på skolen, går det under mobbing?

Hei.

Kjære deg, det er ikke noe bry for oss ar du ber oss om råd, det er jo derfor vi er her. Tanker om at du er til bry for andre er både urettferdige og lite nyttige, så de synes jeg du skal forsøke å overse.

Men det er vondt når en får slike tanker om at ingen ser en og bryr seg om en. Og om du tenker at dette er helt sant, forstår jeg at du har det vondt. Jeg synes derfor du skal sjekke ut om dette stemmer med virkeligheten. Var det slik at læreren din ikke brydde seg om du var borte?

Men jeg forstår at skoletiden var og kanskje er, vanskelig for deg om du opplevde de andre i klassen på den måten som du beskriver her. Og det er ikke rart at du lurer på om dette som du opplever som utestenging var mobbing.

Jeg vil nok si at utestenging også er en form for mobbing. Derfor er det viktig at en forsøker å si i fra til noe voksne rundt seg om en opplever det. Det er ikke alltid så lett for andre å se hva som foregår av slike ting, da det kan være nokså skjult. Dessuten tror jeg mange ikke alltid er klar over at de faktisk utestenger og trenger å få vite hva deres væremåte gjør mer andre.

For det er viktig å vite at det kan hende at både du og andre kan tolke situasjonene litt forskjellig og misforståelser kan lett oppstå. Vi mennesker, og spesielt unge, er veldig sårbare for å oppleve å bli avvist.

Og om en har forventninger til at alle vil avvise en, er det ikke lett å legge merke til de gangen andre virkelig forsøker å inkudere en.

Og hvis du er stille og tilbakholden med det du kan, kan du lett bli oppfattet som sur og avvisende, og det er ikke bra. Så om du har noe å komme med i gruppearbeid, så si det høyt, ikke vent at andre skal spørre deg. Det er litt skummelt i starten, men husk at du trener deg og det vil gå bedre etter hvert. Kanskje de til og med starter å spørre deg når de forstår at du kan endel?

Men når du bruker ordene alle og ingen, er det litt vanskelig for deg å se de som kanskje gjorde et lite forsøk på å ta deg med? Forsøk derfor å være litt mer nyskjerrig på det som foregår rundt deg og bli mer opptatt av det de andre gjør og sier. Når en viser andre oppmerksomhet, vil du få det tilbake.

For det er slik at en må noen ganger ta noen sjanser og initiativ selv. Jeg forstår, som sagt, at det kan være vanskelig når en føler seg ensom og redd, men andre kan også oppfatte deg som avvisende når du egentlig vil ha kontakt, og da blir alt så vanskelig og komplisert.

Men det er ikke så lett å skulle snu denne negative spiralen alene, derfor er det lurt å be om litt hjelp fra noen voksne rundt deg. Sammen med deg kan dere finne ut hva du og andre kan gjøre for at du kan øve deg på å komme andre i møte og vise at du ønsker kontakt, samtidig som andre får vite at du er ensom og trenger at andre bryr seg. Jeg tror nemlig at det finnes noen som vil komme deg i møte, men de kan være litt engstelige for din reaksjon, men du må tørre å ta tak i situasjonen. Det er ofte litt mer vanskelig og håpløst å vente på at andre skal gjøre noe først, dessverre.

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen helsesykepleier, Ung.no