Har det vanskelig på videregående, savner ungdomsskolen

Hei!

Takk for at du skriver til oss. Vi er to fagpersoner som vil svare deg på spørsmålet ditt, en helsesykepleier og en familierådgiver.

Svaret fra helsesykepleier:

Det er ikke godt å kjenne på et savn og at du kjenner at skolen ikke lenger er slik du en gang hadde det. Da er det naturlig å lengte etter det som var og kanskje kjenne seg alene i det du står i. Mange kan kjenne seg igjen i det du forteller om, forandringer i livet skaper mange ganger uro. Du er ikke rar som kjenner på det du gjør.

Samtidig vet jeg at du kan få det bedre, men det vil bety at du må våge å gjøre og tenke litt annerledes. Her kommer noen råd:

• Forsøk å legge merke til det som er bra, det trenger ikke å være noe stort, men de små tingene som kan gjøre at det kjennes litt bedre. Kanskje et smil fra en, noen som sa noe morsomt eller noe du gleder deg til.
• Stopp litt opp i tankene dine når du legger merke til tanker som gjør deg tom, trist eller kjenner deg annereldes. Forsøk å tenke over hva disse gjør med deg.
• Prøv å finne tanker som styrker deg og gir deg troen på at dette vil bli bedre. Dette kan være vanskelig, men øv deg litt hver dag. Det kan gi små ednringer.
• Når du savner ungdomsskolen, vennene dine og alt det som var før, så si at det er lov og egentlig ganske bra. Det betyr at du har hatt det godt og at du har evnen til å få venner.
• Snakk også med noen du stoler på om det du strever med. Ofte er det godt å dele bekymringer med andre fordi du kan bli forstått, få omsorg og den støtten du trenger.
• Det er også nyttig at læreren i matte vet om hva du bekymrer deg for. Det er mulig å få mer hjelp om det er nødvendig.
• Gjør noe fint for deg selv. Det kan gi små “pauser” fra det som er vanskelig og vondt nå.

Svar fra familieterapeuten:

Du skriver at skole har vært et fristed for deg når det har blitt mye krangling hjemme. Da kan jeg tenke meg at det er ekstra vanskelig nå, når du ikke lenger har det like bra der. Så hva kan du gjøre da? Jeg har noen tanker:

• Har du andre steder du liker å være som kan fungere som alternative fristeder? F.eks at du fremover drar litt oftere på besøk hos en venn eller til en slektning? Det ville jeg gjort litt ekstra slik ting er nå. Da kan du også snakke litt med dem om hva du står i. Man trenger å dele slike erfaringer, ikke være alene med dem.
• Fristeder kan også være å gjøre små ting du liker. Jeg vet ikke hva du liker, men noen forslag er f.eksempel å være i naturen, høre på musikk, lese, dra i svømmehall, dra på biblioteket, være med dyr, gå på kafè, lage noe god mat, trene, male, dra på shopping, gjøre meditasjon, osv. Slike fristeder er jo ikke det samme som skole så klart, men det er likevel avkoblinger. Det viktigste er å finne en måte der du kjenner at du er bare deg selv og at kroppen får ro. Alle trenger vi et fristed når livet er vanskelig!
• Det kan være lurt å si ifra til foreldrene dine at du ikke har det så lett på videregående. Kanskje tar de mer hensyn til deg om de får vite det? Om du ikke vil snakke så kan det fungere å skrive det ned i en melding. For eksempel kan du skrive: “jeg har ikke sagt så mye om det før, men jeg tenkte det var greit for dere å vite at oppstarten på videregående har vært ganske tøff for meg. Jeg savner alt det som var før på ungdomsskolen og jeg sliter med å takle alt presset som er nå og i tillegg det sosiale er utfordrende. Dere trenger ikke fikse dette, men jeg synes det er fint at dere vet det”. Skriver du noe som dette, håper jeg at foreldrene dine vil ta mer hensyn og roe ned kranglingen.
• Videre vil jeg anbefale deg å ta kontakt med elevtjenesten på skolen. F.eks rådgiver/miljøarbeider eller helsesykepleier. De er vant til å snakke med elever som synes skolen er utfordrende av en eller annen grunn. De kan hjelpe deg å se på alternativer. Det er mye tilpassing som kan gjøres for elever som er i din situasjon. Det å si ifra er ikke feigt eller svakt, det er ansvarlig. Du tar grep om situasjonen og ber om hjelp til løsninger. Det å si ifra at du har det tøft betyr jo ikke at du skal slutte på skolen eller linja nødvendigvis, bare at du ønsker å se på sammen med en fagperson, hva som kan gjøres for en bedre skolehverdag.

Håper dette var til nytte for deg. Bra at du stopper opp og sier ifra når du kjenner at noe blir for vanskelig. Lykke til videre!

Vennlig hilsen helsesykepleier og familieterapeut på ung.no

Vi har valgt ut dette for deg

Krangling, strenge grenser og bråk hjemme?

Fem tips til den første tiden på ny skole