Jeg har det så vondt med meg selv...

Hei kjære deg!

Takk for at du skriver til oss og forteller hvordan du har det. Jeg forstår at du har mye aktiviteter og at du prøver så godt du kan å være fornøyd med deg selv.

Jeg syns også du har mye og det er bra at du snakker med familie og helsesykepleier om det som er vanskelig for deg. Det høres også ut som du har fått det bedre men at det kanskje kan gå litt opp og ned. Det er ikke uvanlig at det gjør det.

Du er i en alder hvor det skjer mye med deg både i kropp og hjerne. Ungdomstiden kan være krevende og jeg er helt sikker på at det er mange som kan kjenne seg igjen i det du beskriver.

Du begynner å komme i puberteten og i den tiden blir man mer opptatt av hvem vi er sammenlignet med andre. Ungdomstiden handler om å finne seg selv og sin identitet og man må noen ganger gjøre litt forskjellig ting og prøve seg litt frem for å finne ut av hva man liker å gjøre. Det høres ut som du har en del av deg som syns du har for mange ting - og det skal du lytte til. Du er god som gull selv om du ikke gjør like mange aktiviteter.

Så fint at du nå klarer å være mye på skolen! Det skal du være stolt av deg selv for.

Det å holde presentasjoner kan gjøre at vi blir litt stresset og jeg syns det er fint at du har øvd deg på det og at det går bedre nå. Fortsett med det!

Jeg vil råde deg til å fortsette å snakke med helsesykepleier og familien din og fortsette med det du gjør nå. Det kommer til å bli bedre!

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese. Kanskje du kan kjenne deg igjen i noe der?

God klem til deg.

Hilsen psykiatrisk sykepleier