Jeg har opplevd vold og omsorgssvikt, nå er forhold til andre vanskelig

Jente, 14

Hei! Jeg føler meg som en så slem og dårlig person. For jeg vet at måten jeg er på ikke er bra. Da jeg var yngre så var mamma veldig psykisk syk. Hun var med andre ord ikke til stedet. Derfor fikk ikke jeg den omsorgen og kjærligheten jeg trengte. Det at mamma var syk resulterte også med at pappa ble mer sliten, som gjorde han ofte sint. Da kunne han bruke lett vold, som det kalles. Eller han kunne dytte, klype, lugge, låse meg ute, holde meg fast og dra i armer/ører. Siden det var sånn som dette hjemme, søkte jeg kjærlighet fra andre. Som lærere og miljøveiledere. Der fikk jeg den kjærligheten, noen så meg. Og etter det har jeg bare søkt det hos fler og fler, gjør alt jeg kan for at de ikke skal forlate meg. Med andre ord, jeg går langt for å få den kjærligheten. Sånn til den grad at andre ser på meg som innpåsliten. Jeg skjønner ikke hvorfor er sånn, jeg klarer ikke endre det! Jeg bryr meg veldig mye om andre, men jeg er jo mer egoistisk. Hva kan man gjøre med dette?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Så bra du skriver til oss når du har det vanskelig og ikke helt vet hva du skal gjøre.

Det høres ut som du har hatt det veldig strevsomt i oppveksten, og at foreldrene dine ikke har klart å gi deg det du trenger.

Når det er sånn at vi opplever vold og omsorgssvikt så kan det være veldig skadelig for oss, og gjøre det veldig vanskelig å ha det enkelt sammen med andre mennesker.

Det er ikke så uvanlig at det da kan være veldig vanskelig å være for nærme andre mennesker, eller å føle at de forsvinner for langt ut. Du kan bli redd for å bli forlatt av de du knytter deg til, litt som du kanskje beskriver her.

Det kan bli ganske intenst og kjennes rart og intenst ut, som du selv skriver så kjennes det ikke riktig eller bra ut, men samtidig er det forståelig.

Vi mennesker trenger hverandre, og vi trenger spesielt hjelp og støtte i oppveksten. Om du ikke har fått det fra foreldrene dine så blir det fort sånn at du kan lete etter noen andre som kan gi deg det.

Når du er blitt utsatt for så mye vanskelig som du beskriver så kan det være en god ide å få litt hjelp med hvordan du skal være sammen med andre mennesker.

Det er fint å knytte seg til andre og la andre bli viktige for oss, men det kan bli vanskelig som du beskriver når du hele tiden er så redd for å miste de som blir viktige for deg.

I tillegg er det viktig at du får på plass en stabil hverdag med trygge og gode voksne rundt deg der du er nå. Har du det?

Du kan snakke med helsesykepleier på skolen om hvordan du har det, eller fastlegen eller noen på helsestasjon for ungdom.

Du kan også ta kontakt med familievernkontoret, eller barnevernet om du fremdeles bor med utrygge foreldre og trenger hjelp i hverdagen din.

Du er ikke et forferdelig menneske, du er et menneske som har hatt det forferdelig vanskelig. Da kan det bli som du skriver, at du klamrer deg litt til de gode folkene du finner.

På en måte er det veldig sunt egentlig, for vi trenger hverandre som sagt. Men det kan bli viktig for at du skal ha det bra med deg selv og andre, at du får hjelp til å håndtere forholdet ditt til andre på gode måter.

Jeg håper dette var litt oppklarende for deg, og at du får hjelp til å ha det bra med deg selv og andre. Jeg ønsker deg masse lykke til.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no

Besvart: 16.3.2024