Føler jeg har mistet livsgleden og vet ikke hva jeg skal gjøre med livet

Hei,

Det høres ut som du er i en tung og fortvilende situasjon. Da er det veldig bra du skriver til oss, tross alt.

Du sier at du har mistet livsgleden, og samtidig virker det også som du har kjent dette en stund eller også har kjent på det før? Er dette noe du kjenner kommer og går, eller er det noe som har oppstått den siste tiden eller kommet snikende?

Det kan være smart å finne svaret på noen av de tingene, siden det kan påvirke litt av løsningen. Er dette et mer langvarig strev for deg, eller er det noe spesielt som har skjedd for eksempel?

Det å være i starten av 20-årene er veldig krevende for mange. Det er en tid der du skal finne ut av mye om hvordan du vil leve og hvem du er. Samtidig er det nok lett å føle for mye på presset, eller at presset til "å finne ut av det" blir for stort.

Egentlig er du enda veldig ung, og alle jobber stort sett hele tiden med å finne ut av hvem vi er og hva vi trives med. Det kan være nyttig å puste dypt inn og minne deg selv på at du ikke trenger å finne svarene på alt akkurat nå eller akkurat der du er. Og det er ikke nødvendigvis farlig å ta seg en pust i bakken for å tenke seg litt om.

Samtidig er det ikke noe ok å kjenne at alt er tung, slitsomt, vanskelig og/eller kjedelig. Er det noe du kjenner du dras litt mer mot, eller som kjennes litt bedre ut enn noe annet? Noe du trives med å gjøre, eller som gir deg litt mer energi? Du sier at alt du bør gjøre kjennes slitsomt ut, men kanskje det du aller helst bør gjøre er det som gir deg noe og bare er for deg.

Så kan det være sånn at det meste kjennes tungt ut, og du ikke klarer kjenne helt hva som kan gi energi eller gjøre deg litt glad. Da kan det være fint å forsøke gjøre bittesmå ting som generelt er godt for deg, mens du venter på å finne det ut. Altså, se om du kan få nok timer med søvn; spis litt sunn mat; gå en liten tur i naturen og i dagslys; beveg kroppen litt og stå opp om morgenen.

En del av de tingene kan også kjennes tunge ut, og hvis det er noen av dem som er vanskelig (for eksempel å sove godt eller spise sunt) så forsøk å tenk "hva er det minste jeg kan få til av gode ting", og gjør det.

Altså, det er bedre å spise en frukt eller en grønnsak enn å ikke spise noen; det er bedre å sove litt på natta enn å ikke sove i det hele tatt. Det er bedre å gå en liten tur på 5 minutter, enn å ikke gå tur ute i det hele tatt. Så kan du bygge litt derfra.

Mens du gjør de tingene for deg selv og tar det litt med ro, så kan det kanskje hende du får noen ideer til hva du liker og ikke liker, hva som gir deg energi og hva som ikke gir deg energi. Kanskje kan du teste ut noe nytt, eller noe du alltid har hatt lyst til å prøve? Det er lov å drømme litt også.

Som du sier selv så kan det også være en god ide å snakke med noen om hvordan du kjenner det. Det er flere som kan kjenne som deg, at det er vanskelig å komme i gang med en samtale, og få forklart ordentlig hvordan noe kjennes.

Heldigvis er psykologer egentlig ganske vant til det. Jeg vil foreslå at om du ønsker å snakke med en psykolog om hvordan du har det, så start med å si at et av problemene dine er å få frem akkurat hvor vanskelig du har det. Altså, at det kanskje kan være et tema i terapien i seg selv.

Hva er det som gjør at det er så vanskelig? Hvilke hinder ligger i veien for at du skal få fortalt hvordan du har det og hvor vondt du har det?

Du kan høre med fastlegen din om alternativer her, eller du kan undersøke om studiestedet ditt har noen tilbud. Hvis du ikke vet hvordan du skal begynne samtalen så kan du for eksempel ta utgangspunkt i det du har skrevet her, eller svaret du har fått.

Du kan også generelt sett øve på hva du skal si eller hva du vil få frem ved å skrive ned for deg selv hvordan du har det og hva du kjenner. Hvis du ikke vet hvordan du skal sette ord på hvordan det er for deg, så se om du kan beskrive hvordan det kjennes ut i kroppen fysisk for eksempel. Her kan du prøve deg frem, og med det skriftlige kan du bestemme hva du viser til andre og hva du holder for deg selv.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no