Jeg er redd jeg holder på å utvikle en spiseforstyrrelse.
Jente, 13
Hei, jeg er redd for at jeg holder på å utvikle spiseforstyrrelse. Jeg pleier å spise mindre selv om jeg er kjempe sulten. Tenker alltid på at jeg ikke bør spise. For noen dager siden drakk jeg altfor lite så tisset mitt ble gul, brunt. Synes at jeg er altfor tykk. Selv om jeg ikke er det. Liker meg ikke. Har hatt noen tanker om at jeg må skade meg selv men det er bare sånn to ganger da tok jeg en kniv på fingeren tok den helt inntil huden men gjorde det ikke. Har ikke sagt dette til noen å har ikke lyst til å si det til noen heller. Jeg er litt redd. Og har veldig mange tanker om femtiden og hva som kommer til å skje. Kan dere svare litt fort? ❤️
Kjære deg.
Så fint at du skriver til oss i ung.no. Vi er her for deg.
Du er engstelig for om du nå holder på å utvikle en spiseforstyrrelse og du vil helst ikke snakke med noen.
Først og fremst; Så bra at du tar deg selv på alvor! Du følger med på deg selv, og tenker at dette du driver med nå ikke er bra. Du har nå tatt det første steget mot å få det bedre. Det er veldig bra!
Det er veldig viktig at du får hjelp. Du skal ikke ha det sånn og forsøke å håndtere det helt på egenhånd. Det blir altfor vanskelig for deg.
Det du beskriver av strev er ganske tydelige symptomer på strev innenfor spiseforstyrrelsesspekteret. Du har et veldig anstrengt forhold til deg selv og har hatt det over tid. Du bør nå få litt hjelp til å forstå mer av ditt forhold til deg selv, egen kropp og vekt.
Jeg forstår at du ikke vil snakke om dette, men det er veldig viktig at du gjør. Når du nå har utviklet selvskadende atferd, så er det veldig viktig at du får hjelp til å bremse utviklingen og stoppe den helt. Det får du ikke til selv. Du må snakke med en voksen.
Kan du snakke litt med foreldrene dine eller har du andre omsorgspersoner som du har tillit til? Du behøver ikke å si alt, men noe bør du si. Forsøk å få frem alvoret, slik at det kommer frem at du trenger hjelp, støtte og masse kjærlighet. De voksne bør passe litt ekstra på deg nå og du bør ikke være alene. Våg å være åpen, ærlig og fortell konkret om hvordan det kjennes å være deg. Husk på at foreldrene dine kjenner deg. Mulig de allerede kan se at du har det ganske vanskelig, men blir usikre på hvordan de skal gå frem for å hjelpe deg. Jeg ber deg om å snakke med de.
Du kan også gå til helsesykepleier på skolen, allerede fra neste uke er hun tilbake. Eller du kan gå til Helsestasjon for ungdom. Både helsesykepleier og Helsestasjon for ungdom kan tilby støttesamtaler over tid og sammen kan dere finne mer ut av hva du strever med og hva du trenger nå for å få det bedre. De kan også hjelpe deg med å snakke med foreldrene dine og få frem alvoret. Dersom de blir ekstra bekymret for deg, så vil du kunne få videre hjelp fra Psykisk helse i kommunen eller fra BUP.
Du kan alltid ringe Alarmtelefon for barn og unge på 116 111 eller bruke chatten deres. De er der for deg og der kan du prate med varme og gode voksne mennesker som kan guide deg til hva du bør gjøre nå.
Vit at det finnes god hjelp å få og at du kan få det bedre!
Jeg legger ved flere gode artikler og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.
Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.
Med vennlig hilsen psykologen
Besvart: 5.8.2026
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål




