Hvorfor er det så vanskelig å leve?

Kjære deg.

Det er viktig at du får noen å snakke med. Du skal ikke ha det sånn som du har det nå. Det blir altfor vanskelig for deg. Du vil ha godt av litt hjelp fra gode, trygge, støttende voksne.

Vit at det finnes god hjelp å få og at du kan få det bedre!

Når det er vondt og vanskelig over tid, så kan en utvikle tanker om å dø. Mest av alt så er disse tankene et forsøk på finne veier ut av det som føles så smertefullt. De aller fleste vil ikke dø, men vil bare at det vonde skal stoppe. Kanskje det er sånn for deg også?

Vi som jobber med psykisk helse vet at det hjelper å snakke om det som kjennes vondt. Det finnes veier ut, og det gjelder også for deg.

Jeg vil oppfordre deg til å snakke med de voksne som du har rundt deg. Du behøver ikke å fortelle alt, men noe bør du si slik at de forstår alvoret. Forsøk å være åpen og ærlig, fortell om hvordan det kjennes ut, vær konkret og kom med eksempler på hvordan det kjennes ut for deg. De voksne vil forsøke å forstå og de kan støtte deg og gi deg den tryggheten og kjærligheten som du trenger. De kan også ta deg med til hjelpere, som eksempelvis fastlegen din.

Du kan også gå til helsesykepleier på skolen din eller gå til Helsestasjon for ungdom. De kan tilby støttesamtaler over tid og sammen kan dere finne ut av hva du trenger nå for å ha det bedre. De kan også hjelpe deg med å få frem alvoret til de voksne rundt deg, og de kan hjelpe deg videre om du trenger hjelp fra Psykisk helse i kommunen eller fra BUP.

Jeg legger ved flere gode artikler og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Med vennlig hilsen psykologen