Søsteren min har fått angst og det bekymrer meg. Hva gjør jeg?

Hei du!

Så flott at du tar kontakt med ung.no når du har mye på hjertet. Vi er her for å hjelpe!

Det er fint å høre om det tette båndet du har til din søster og din familie. Hun er heldig som har en så engasjert søster som tenker så mye på henne og ønsker henne alt godt.

Det høres ut som at det har blitt ganske vanskelig for deg å forholde deg til det at søsteren din har fått angst og at dette går utover hverdagen din i ganske stor grad. Når det gjelder "angst" så kan det være litt forskjellig man legger i det. Jeg vet ikke hva som gjelder for søsteren din men det er viktig å huske på at det er veldig vanlig å på et tidspunkt tilfredsstille diagnosekriteriene for en angstlidelse - dette er absolutt noe man kan bli helt kvitt og det er viktig å huske på når du er så bekymret for søsteren din.

Det at både dine foreldre og henne forteller at det går bedre tenker jeg at du skal våge å stole på. Når hun får hjelp for angsten så kan det godt hende at det går fortere enn du tør å håpe på akkurat nå når du er såpass bekymret. Det er likevel sånn at ofte så skal det mindre til enn man tror å komme inn i en god spiral igjen når man har kommet inn i en vanskelig en. Kanskje er det sånn for din søster.

Kanskje du forteller at du ikke tror helt på at hun er bedre fordi du lurer på om de andre i familien forsøker å skåne deg fra sannheten ettersom dette går veldig innpå deg? Det kan være lurt å si til din søster at du gjerne ønsker å høre det sånn som det er slik at både hun kan få erfaringen med å vite at det går an å snakke om vanskelige ting i familien og det samme for din del - kanskje er det lettere for deg å takle dette godt når du og din søster kan snakke åpent om hvordan hun har det uten at det er noe "farlig" i det.

Husk også på at det å ha en periode med angst eller eventuelt en angstlidelse (altså en diagnose) betyr ikke at man ikke kan ha det gøy. Din søster er din søster fortsatt med samme personlighet, interesser, historie, humor, hobbyer og alt som følger med selv om hun har en tøffere periode. Det kan gå helt fint å både gjøre gøye ting samtidig som man kan ha vanskelige dager og kanskje trenger både du og hun en slik erfaring nå.

Jeg tenker også at dersom det er slik at uroen, søvnløsheten og bekymringen din vedvarer så kan det være lurt å snakke med noen om det for egen del slik at du kan få hjelp til å få det litt bedre midt oppi det hele. Da kan du for eksempel snakke med helsestasjon for ungdom på det stedet du går på FHS. Det er også mulig å snakke med noen av lærerne på skolen om de vet om et godt tilbud for unge i lignende situasjoner. Du er ikke alene om å synes at det kan være vanskelig og uvant å begynne på noe nytt (spesielt når noen i familien har det vanskelig) så det er helt sikkert noen der som har gode råd basert på at andre har hatt lignende problemstillinger.

Ønsker deg alt godt og lykke til til både deg og din søster!

Med vennlig hilsen psykologen