Jeg klarer ikke mere, får selvmordstanker, slitt psykisk lenge

Gutt, 13

Jeg klarer ikke tankene lengre, jeg klarer bare ikke å stoppe å overtenke alt, jeg ver ikke lenger om jeg har ekte venner. Det føles ikke ut som om jeg har det lengre. Jeg klarer bare ikke tankene lengre, jeg har allerede slitet med ille sosial angst i år, og ille angst også. Jeg klarer bare ikke lengre tankene of føler jeg bare har lyst til å ende det. Jeg har aldri hatt noen snakke med hele livet mitt. Og kommer sikkert aldri til det heller. Jeg bare lyst å putte alt til en slutt, men samtidig har jeg ikke det. Jeg har folk å være med, men jeg klarer ikke å se om de er "ekte" eller "genuine" eller noe sånt. Jeg har aldri vist at jeg sliter psykisk, of har heller aldri sagt det, har bare holdt det skjult , men det er line før jeg ikke klarer det lengre Jeg vet ikke lengre hva jeg skal gjøre. Jeg bare klarer ikke det lengre snart.

Svar

Hei du!

Så fint at du tar kontakt med oss - dette er kanskje et første steg til å sette ord på hvordan du har det.

Du bærer på mye som du har inni deg og du bærer på det alene. Det er lurt å si fra til noen voksne slik at du kan få hjelp til å håndtere alt som skjer inni deg.

Det er veldig vondt å ha både sosial angst og vanskelige tanker angående venner. Det høres ut som det med sosial angsten kanskje har gått utover at du overtenker såpass mye at du ikke vet helt om vennene dine er ekte/genuine og at overtenkingen fører til at du blir usikker på slike ting.

Du har hatt det vanskelig "alltid" forteller du. Det er ikke meningen at man skal takle alt det alene uten å si fra til noen. Det kan føles som et veldig vanskelig steg å åpne seg for noen om hvordan man har det men nå høres det ut som det er helt nødvendig for deg. Spesielt siden du forteller at du får tanker om å "ende alt". Det er mange du kan ta kontakt med for hjelp.

Du kan gå til helsesykepleier på skolen din, helsestasjon for ungdom der du bor eller få time hos fastlegen din. Du kan også chatte med Kors på halsen for å snakke med voksne som ønsker å hjelpe. Du kan ringe Hjelpetelefonen (116 123) når som helst på døgnet, det samme gjelder Alarmtelefon for barn og unge (116 111). Der kan du også chatte.

Ta kontakt med noen med en gang slik at du slipper å sitte alene med dette. Du trenger ikke å ha avtale for å gå til helsesykepleier eller Helsestasjon for ungdom - dit kan du gå uten foreldre. Du kan vise spørsmålet du har sendt til oss i ung.no dersom du syns det er vanskelig å begynne samtalen. Det vanskeligste for mange er å komme i gang med å si fra - etter man har fått "katta ut av sekken" gjennom å si fra at man har det vanskelig vil det ofte føles som en lettelse. Da slipper du også å gå alene med alt dette som du bærer på.

Jeg ønsker deg bare det beste og vil minne deg på at du er verdifull bare fordi du er deg. Du kan skrive til ung.no mer når som helst dersom du vil det - vi er her for å lytte og svare. Husk også på at ingen følelser, tanker eller situasjoner vil vare evig så du kommer ikke til å ha det så vondt som du har det nå alltid. Det lover jeg!

Masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 26.2.2025