Faren min har gjort ugreie ting, jeg vil ikke ha kontakt med han
Hei har et veldig vanskelig i forhold til faren min. Han har gjort en del ugreie ting. For eksempel husker jeg en episode fra da jeg var liten at jeg hylgråt på rommet mitt og han stengte meg bare inne og nektet å slippe meg ut, han har forlatt meg på en parkeringsplass i Hellas på grunn av en krangel men heldigvis overtalte mamma han til å snu, han har tatt tak i meg og dyttet meg bort til trappen mens han holdt drithardt i armen min sånn jeg fikk merke og tvang meg opp på loftet, vi har kranglet mye der han har kjeftet meg opp i trynet sånn at jeg hylgriner. Han har fått meg til å selvskade meg selv, heldigvis går det bra nå. Jeg bor med både han, mamma og søsknene mine, men nektet å snakke med han siden mai. Jeg ignorerer han helt og vil ikke ha noe med han å gjøre, han er i min mening en dårlig far. Han er mye lei seg og prøve å ordne opp i alt, som om vi ikke har prøvd på det før. Jeg vil kutte ut all kontakt og flytte ut når jeg fyller 18. Familien min er veldig lei seg.
Hei!
Du forteller om alvorlige ting som har skjedd mellom deg og faren din. Dette har du båret på lenge og jeg forstår godt at du beskytter deg selv og grensene dine ved å ta avstand fra han.
Jeg forstår også om du er skikkelig lei deg over at pappaen din ikke har klart å gi deg den tryggheten du trengte som barn. Det var ikke OK å stenge deg inne, forlate deg eller bruke vold mot deg. Uansett hva dere kranglet om så er det foreldrene dine som er voksne, som hadde ansvar for å roe situasjonen og for å holde det trygt nok. Så det som har skjedd er ikke din skyld.
Det er fint at pappa angrer og vil ordne opp og at han ser selv at de tingene han har gjort har vært galt. Men det betyr ikke at du nødvendigvis trenger å være klar akkurat nå, for å tilgi eller ha kontakt. Kanskje blir du det senere eller kanskje ikke. Uansett er dette opp til deg.
Og selv om det er forståelig at familien din er lei seg nå så er det likevel ikke din oppgave å sørge for at de får det bra igjen ved at du skal gi opp dine egne grenser. Det er viktig at grensene dine blir respektert.
Akkurat nå er det beste du kan gjøre å ta godt vare på deg selv. Det er fint at det med selvskadingen går bedre nå. Samtidig så husk på at det kan være lurt å søke hjelp fra noen andre utenom for å sortere litt, når man bærer på mange vonde erfaringer og følelser. Har du noen du kan snakke med utenom familien? Besteforeldre, tanter/onkler, familievenner eller andre voksne som er der for deg og som du stoler på? Kan du snakke litt med søsknene dine? Jeg vet ikke om de har opplevd noe av det samme som deg, men det kan jo tenkes at de forstår deg ettersom de har den samme faren som deg. Det er uansett fint å dele med noen i nettverket som man stoler på.
Hvis ikke du har noen så vil jeg anbefale deg å undersøke muligheten for å kontakte noen som jobber med å snakke med ungdom. F.eks kan du kontakte helsestasjon for ungdom eller familievernet. De kan både snakke med deg om hvordan du har det, og de kan hjelpe foreldrene dine med å finne en god vei videre for familien, som også respekterer deg oppi alt.
Jeg håper dette ga noen svar du kan bruke. Jeg legger i tillegg ved noen tekster under svaret mitt som gir noen flere tips til hvordan du kan ta godt vare på deg selv. Lykke til.
Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no
Besvart: 5.11.2026
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål

