Lurer på om hun har sosial angst.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Jeg forstår at dette er slitsomt og plagsomt for deg og at du lurer på hva det skyldes! Jeg kan ikke svare deg på diagnose her over nettet men jeg kan fortelle deg litt om sosial angst og komme med noen råd til deg.

Mange kan kjenne på det å være sjenert eller nervøs i ulike settinger, f.eks for å snakke foran forsamlinger eller være blant mange nye mennesker, kan være stressende for mange. Men når det er sånn at en har en sterk uro og engstelse for sosiale situasjoner, som fører til at en unngår situasjoner eller ofte får sterke reaksjoner i kroppen, som skjelvenhet og kvalme som du nevner, og dette har vedvart over tid - så kan det handle om sosial angst og da er det lurt å søke hjelp.

Jeg vil råde deg til å snakke med noen om dette. Du kan gjerne snakke med foreldrene dine om dette og få hjelp til å få bestilt en time hos fastlegen din. Fastlegen din kan hjelpe deg med å finne hvor du kan få best hjelp, f.eks samtaler med psykolog ved lavterskel tilbud i kommunen din, eller ved å henvise deg til BUP - Psykisk helsevern for barn og unge. BUP gir utredning og behandling av psykiske lidelser hos barn og unge, slik som sosial angst. Disse tilbudene er gratis. Du kan også snakke med helsesykepleier på skolen eller ved helsestasjon for ungdom.

Sosial angst er den vanligste formen for angstlidelser, og er altså relativt vanlig i befolkningen. Det er vanlig at dette starter i ungdomstiden. Noen opplever at det går over med tiden, eller at det går opp og ned gjennom livet, men mange har behov for hjelp og behandling for å oppnå bedring. Psykiske vansker og angst, blant annet sosial angst fins det god behandling som er effektiv for de fleste.

Angst oppstår når sinnet vurderer en situasjon som farlig eller skremmende. Ved angstplager er det ofte sånn at en har tanker, som en mer eller mindre er bevisst på, om at en situasjon er skummel, tanker og bekymringer om dumme ting som kan skje. Ved sosial fobi er ofte tankene om at en kommer til å gjøre eller si noe flaut/dumt/se dum ut, at andre vil komme til å tenke noe negativt om en (rar, teit, dum osv) eller merke at en er nervøs. Når sånne tanker farer gjennom hodet, reagerer kroppen som om den er i fare. Dette kalles "flykt eller kamp" responsen. Reaksjoner i kroppen er egentlig sunne, normale og viktige reaksjoner som er ment til å gjøre oss bedre i stand til å rømme fra eller kjempe i mot noe farlig (f.eks voldelig person/dyr). Hjertet dunker og pusten går fortere for å få oksygen og blod til musklene våre, musklene blir spente, vi svetter, og fordøyelsen nedprioriteres for å spare energi til å kjempe i mot eller flykte. Når dette er i full gang, kan en også kjenne at en blir kvalm og skjelven og kanskje svimmel. Alt dette skjer egentlig for å mobilisere energi for å takle en farlig situasjon. Om en ikke hadde hatt denne responsen, ville en i mindre grad vært i stand til å løpe unna eller slåss mot noe farlig. Men det blir slitsomt og hemmende hvis det stadig vekk skjer falske alarmer, at kroppen reagerer som om den er utsatt for fare, når det ikke er fare på ferde, som i sosiale situasjoner.

Det er viktig å vite at angst aldri er farlig, selv om det er ubehagelig. Og ofte legger andre rundt lite merke til angsten, selv om en kjenner det veldig godt inni seg selv. Ved sosial angst tenker en ofte at andre legger merke til alt en gjør "rart eller "feil" og dømmer en, mens i virkeligheten er de andre ofte mest opptatt av seg selv. Det er vanlig å kjenne trang til å unngå situasjoner eller flykte unna/fjerne seg fra situasjonen, men det kan ofte gjøre angsten verre på sikt.

En behandling for sosial angst som ofte kan være effektiv er kognitiv atferdsterapi. Dette innebærer å få mer forståelse for hvilke tanker som skaper trøbbel for en i situasjoner en får angst, og få hjelp til å håndtere og endre på disse tankemønstrene. Det innebærer også hjelp til å øve seg på å mestre og utsette seg for situasjoner en er redd for. Slik at man kan få en erfaring på at det man frykter skal skje faktisk sjeldent eller aldri skjer.

Et tips til deg er at du skriver litt mer om det du opplever å slite med og så viser du dette til de du snakker med. Da vil de bedre forstå hva du sliter med og lettere kunne hjelpe deg slik at du får det bedre med deg selv.

For husk at det er HÅP! Det er mange som sliter psykisk en eller annen gang i løpet av livet men de aller fleste kommer seg styrket ut på sikt. Det gjelder deg også. Det er jeg helt sikker på.

Mens du venter på å snakke med noen kan du bruke Mental helse sin hjelpetelefon på 116 123. Der kan du snakke med noen som ønsker å lytte og som kan gi råd og støtte. Du finner andre hjelpetelefoner du kan bruke på denne linken: https://www.ung.no/snakk-med-noen/.

Håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg. Jeg legger ved noen artikler her til deg og noen selvhjelpsapper/linker som jeg tror kan være til veldig god hjelp for deg. Du kan også ta kurs om f.eks. angst, depresjon og vanskelige tanker og følelser på denne linken : https://selvhjelperen.no/courses.

Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no