Jeg trenger hjelp til å roe ned angsten og tankene mine

Hei,

Jeg kan forstå at du synes dette er vanskelig og at du ønsker hjelp til å endre dette. Det at du er bevist over dette og ønsker hjelp er et viktig førstetrinn for å kunne gjøre endringer.

Mange mennesker er redde for forskjellige ting, dette er normalt. Noen ganger blir frykten veldig sterk og da man kan da utvikle angst. Angst opptrer ofte om en har det vanskelig i livet. Bekymrer du deg mye og det er mye stress f.eks. på skolen, kan dette trigge angst. Det er viktig at du snakker med noen om hvordan du har det. Gjennom samtale kan du finne ut av hva som er vanskelig og hva som skal til for å få det bedre.

Når man får luftet vanskelige tanker og følelser opplever mange at angsten avtar og at ting blir lettere. Noen ganger holder det å snakke med foreldre eller en annen voksen man kjenner, andre ganger bør man snakke med helsepersonell. Det finnes i dag veldig effektiv og god behandling for angst, det heter kognitive atferdsterapi.

Det er viktig å understreke at angst er normalt å oppleve og ikke farlig! Heldigvis finnes det flere ting som hjelper mot angst slik at plagene blir mindre. Les gjerne artikkelen jeg legger ved under om dette tema.

Angst er ofte et tegn på at du har levd med stress og belastninger over for lang tid. Det er veldig vanskelig å behandle seg selv om dette har pågått i lang tid. Da vil trenge hjelp av en voksen.

Nå skriver du ikke i hvilke situasjoner du kjenner på angst eller ønsker å jobbe med dette. Men for å lære deg å møte situasjoner du synes er ubehagelig kan det være godt å snakke med en voksen du har tillit til.

Helsesykepleier på skolen din eller på helsestasjon for ungdom er en du kan bruke som samtalepartner. Helsesykepleier har taushetsplikt og er vant til å snakke med barn og unge med ulike utfordringer, og har kompetanse og mulighet til å ha samtaler med deg over tid. Helsesykepleier kan også sette deg i kontakt med psykolog om det skulle være behov for det.

Det er også lurt å snakke med personer rundt deg som kan gi deg støtte. Bruk foreldrene dine, en god venn, eller en annen voksen du stoler på. Fortell de hvordan du ha det, og prøv å ta til deg de rådene du får.

Jeg håper du tar mot til deg og snakker med noen om hvordan du har det, tror ikke du vil angre på det. Ønsker deg lykke til og alt godt i tiden fremover.

Vennlig hilsen helsesykepleier