Jeg kjenner ikke meg selv så godt...

Hei!

Jeg syns det er så fint at du skriver til oss og spør om råd. Det virker for meg som du har en god forståelse av noe som er problematisk for deg og at det kan være vanskelig å helt forstå hva det er.

Men du er inne på noe viktig og det er at vi trenger følelser og tilgang til disse for å ha gode relasjoner til andre. Det å tenke mye er bra og det er en fin kombinasjon at man kan gjøre begge deler.

Vi har alle tilgang til følelser men i ulik grad. Noen kan kjenne glede veldig sterkt mens andre kan kjenne det så vidt. Det er ingen fasit. Det å bli kjent med seg selv og sine reaksjoner er fint. Vi blir også påvirket av følelser når vi er med andre. Noen ganger kan vi føle at vi er nærme og noen ganger kan vi kjenne på avstand. Dette avhenger av samspillet mellom mennesker og hvordan vi blir møtt og forstått av de rundt oss.

Har du noen gode minner eller erfaringer om hva som kan gjøre deg glad? Husker du hvordan glede kan kjennes ut i kroppen? Har du noen erfaring med mennesker som får deg til å føle deg bra?

Det samme spørsmålene kan være gode å spørre seg selv rundt andre følelser som f eks tristhet og sinne også. Vi har mange ulike følelser - både positive og negative.

Mitt beste råd til deg er å be om samtaler hos helsesykepleier på helsestasjon for ungdom i første omgang. Der kan du si det du sier til oss.

Det finnes også lavterskel tilbud om samtaler hos psykolog i noen kommuner. Se om det kan være noe slikt der du bor. Helsesykepleier kan også gi deg veiledning om ulike tilbud.

Ellers er det fastlegen din som henvender deg til psykolog og det er ingen grunn til å la være å bli henvist dersom man føler man trenger å snakke med noen.

Jeg legger også ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.

Ønsker deg alt godt og lykke til!

Hilsen psykiatrisk sykepleier