Jeg er glad når jeg er med andre, men sliter veldig når jeg er alene

Hei!

Så fint at du skriver inn til oss her i ung.no!

Det er godt å lese at du i hvert fall kjenner på ekte glede og energi når du er sammen med andre. Noen som har det vanskelig kan oppleve at de vonde følelsene og tankene konstant er til stede. I utgangspunktet tenker jeg derfor at det er et godt tegn, at du kan føle deg "løftet" av å være sammen med andre.

Er det sånn at du er mye alene? Vi mennesker er flokkdyr, og vi alle har det best når vi er sammen med andre som vi trives sammen med og føler oss akseptert av. For mye tid alene kan gjøre de fleste mer tung i humøret. Det er også sånn at en blir lettere distrahert fra vonde tanker når en gjør noe aktivt eller er sosial, enn når en er alene og det ikke er noen ting som tar fokuset vekk. Er det sånn at du aktivt prøver å presse vekk vonde følelser og tanker? Ofte kan dette fungere mot sin hensikt, at jo mer en tenker at en ikke skal tenke på en bestemt ting, desto oftere dukker det opp i oppmerksomheten.

Hva kan en gjøre med det?

Noen kan synes det er nyttig å sette av et bestemt tidspunkt på dagen hver dag (ikke for tett opp mot når en skal legge seg), hvor man kan tenke alle tankene "ut". En kan gjerne skrive dem ned, det kan ofte hjelpe på å sortere tankene og å se dem mer fra avstand. Du kan når du ser på dem også prøve å se om du kan utfordre noen av disse tankene. F.eks er det virkelig realistiske tanker/bekymringer? Er det nyttig for meg å tenke på dette nå, kommer jeg noe frem til noe klokt ved å gruble på dette? Hvis svaret er nei kan du prøve å si til deg selv at du ikke trenger å bruke mer energi på dette nå. Resten av døgnet når tankene dukker opp (selv om det skjer 100 ganger per dag) kan du øve deg på å ta et skritt tilbake og si til deg selv at det er greit at tanken dukker opp, men jeg trenger ikke bruke energi på dette nå, det kan jeg utsette til (f.eks kl 1700), når jeg har "grubletid") og rette fokus på noe annet. F.eks snakke med en venn, en i familien, gå en tur, se en hyggelig tv-serie, høre på musikk, eller hva som helst som du liker å gjøre.

Hvor kan jeg få hjelp?

Vet noen om at du kan ha det sånn når du er alene? Ofte kan vonde tanker og følelser vokse seg større hvis en holder dem inni seg, og det kan være en lettelse å få satt ord på det til andre og få støtte og andres perspektiver. Du kan gjerne snakke med foreldrene dine, venner, helsesykepleier på skolen eller helsestasjon for ungdom. Du kan også snakke med fastlegen din om dette. Fastlegen kan hjelpe deg med å finne ut av om det er sånn at du har behov for samtaler eller utredning, og kan henvise deg til der hen mener du vil få best hjelp. Det fins ulike lavterskel tilbud i ulike kommuner, f.eks om samtaler med psykolog. Fastlegen kan også henvise deg til BUP - psykisk helsevern for barn og unge, hvis hen vurderer at det er behov for det. BUP gir utredning og behandling av moderate til alvorlige psykiske lidelser, f.eks ADHD, angst, depresjon, spiseforstyrrelse, for å nevne noen. Dette er vansker som det heldigvis fins god behandling for!

Jeg ønsker deg masse lykke til videre. Legger ved noen artikler jeg håper du vil ha nytte av å lese.

Med vennlig hilsen psykologen