Jeg er den eneste som står imot pappa når han er sint. Hva gjør jeg?

Hei

Det du forteller om høres ikke noe greit ut. Du skriver at faren din behandler deg urettferdig og at du er den eneste som står opp mot han når han blir sint. Betyr det at dere, inkludert mamma, blir redde når pappa blir sint? Det er ikke greit. Både mamma og pappa har ansvar for at dere er trygge og har det bra hjemme. Hvis du føler deg utrygg hjemme må du snakke med noen andre voksne om det. Jeg kommer med noen forslag om hvor du i så fall kan ta kontakt, litt lenger ned i svaret mitt

Ungdomstiden kan være en litt vanskelig periode i mange familier. Det er en overgang hvor man går fra å ha vært barn - og en som lar seg bestemme over - til å bli voksen, og en som vil bestemme mer selv og har egne meninger. Hos dere høres det ut som at faren din ikke takler situasjonen helt. Noen foreldre kan bli stressa av å ha ungdommer, de føler kanskje at de mister litt kontrollen. De opplever at ungdommene vil være mer for seg selv, og at de oftere sier i mot (noe som er helt normalt at ungdommer gjør). Det kan provosere og det kan være vanskelig å forstå seg på for foreldre. Hvis du er det eldste barnet i familien din har kanskje ikke faren din noe trening i å være ungdomsforelder fra før heller? Så blir han nok usikker og stressa og reagerer med å kjefte på deg. Tror du det er noe sånt som kan skje? Jeg forstår godt dersom du blir såra, og kanskje også sint på faren din når han behandler deg slik du forteller om her. 

Jeg foreslår at du snakker med faren din om hvordan du har det med han. Det er viktig at du finner et bra tidspunkt. Ofte, så begynner man å snakke om det som er vanskelig når man allerede er i en krangel. Men da er det sjelden noen som klarer å høre på hverandre. Kan du istedenfor forsøke å snakke med faren din i "fredstid"? Altså når dere er venner og det er rolig? For ingen krangler jo hele tiden. Hvis du finner et bra tidspunkt så prøv å komme med konkrete eksempler på når du syns faren din er urettferdig og sint. Forklar hvordan det føles for deg. Ingen kan kjefte på deg for at du har de følelsene du har. Du har lov å si akkurat slik det føles for deg.

Hvis du har fokus på hva du tenker og føler, så kanskje han hører etter. Faren din har ansvaret for deg fortsatt, og jeg tenker at det er viktig at han vet litt om hvordan du har det. 

Hvis faren din alltid har blitt lett sint, så finnes det egne kurs i sinnemestring. Mange har nytte av sånne kurs. Familievernkontorene vet om sånne kurs der dere bor. 

Jeg håper du får til å snakke med faren din, og at han lytter til deg. Hvis ingenting blir bedre og du fortsetter å ha dumme tanker så snakk gjerne med noen andre også. Du kan snakke med helsesykepleier på skolen din eller ta kontakt med en annen hjelpetjeneste.

Jeg legger ved noen artikler til deg om det å ha familieproblemer, ta gjerne en titt. 

Jeg håper dette var til hjelp. Lykke til. 

Vennlig hilsen familieterapeuten