Jeg har vært langt nede i kjelleren......

Hei!

Så fint at du kan fortelle til oss hvordan du har hatt det det siste året. Jeg forstår at det er mange ting du bærer på og at du har vært sliten uten og ha sagt det til noen.

Jeg forstår også godt at det kan være lite med 1000 ord når du skriver til oss. Kanskje du kan skrive inn flere ganger? Det er det mange som gjør.

Jeg skal forsøke å svare deg så godt jeg kan på det du spør om. Jeg vil også oppfordre deg til å be om en samtale hos helsesykepleier på skolen din. Der kan du si det du sier til oss og få hjelp til å finne ut av om du kan ha en spiseforstyrrelse.

Vi vet at mat ofte kan være noe som blir problematisk når man også strever på andre områder i livet. Mat kan for mange bli en konkret ting og ha kontroll på mens man samtidig kanskje ikke får gjort så mye med arbeidspress og forventninger. Jeg vet ikke om det er slik for deg men jeg anbefaler deg å snakke med helsesykepleier om det slik at du kan finne ut av hva som gjør at du har det vanskelig med mat og kroppen din.

Har du fått noen tilrettelegging på skolen? Noen du har snakket med der om hvor sliten du ble? Det å få tilrettelegging kan gjøre at man i en periode får hentet seg inn og får tilbake energi og motivasjon. Du kan snakke med læreren din eller en studierådgiver. Helsesykepleier kan også hjelpe med dette.

Søvn er viktig og ofte når vi er stresset er det søvn det går utover. Ved lite søvn kan man få mer tanker og bli mer kritiske til oss selv og egen innsats. Da er det fort å komme inn i en ond sirkel. Men det går an å få hjelp slik at man kan komme seg tilbake igjen.

Det å onanere er helt normalt. Det høres ut som du syns det var flaut at moren din påpekte  at det luktet tiss av puten din. Det er helt ok å ikke fortelle om onaneringen. Det er ikke sikkert det kommer til å bli et tema igjen men jeg forstår at du syns det ble ubehagelig.

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.

Ønsker deg alt godt.

God klem til deg.

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier