Har sosial angst. Ingen vet hvordan jeg har det. Hva skal jeg gjøre?

Hei

Jeg skjønner godt at det er tungt å være lei seg hele tiden, kjenne på sosial angst og gå rundt med de vonde tankene du beskriver. Samtidig synes jeg det er kjempefint at du ønsker å få hjelp med dette, da det er en start på å få det bedre. 

Ut ifra det du skriver høres det ut som den sosiale angsten og de vonde tankene dine styrer mye av hverdagen din, og også hvordan du har det. Med sosial angst er det oftest det å være sammen med andre som er skremmende, og mange opplever kroppslig ubehag som skjelving, svetting, kvalme og en følelse av at de ikke får puste. Det kroppslige ubehaget følges ofte også av negative tanker om seg selv, egen prestasjon, hvordan man ser ut, eller oppfører seg. Dette gjør at mange unngår de tingene som tidligere gav dem glede, samtidig som de ofte ikke klarer å konsentrere seg om andre ting som skolearbeid og lignende.

Sosial angst kan derfor føre til at du blir mye lei deg og også påvirke de dårlige tankene du beskriver at du har. Derfor er det viktig at du får hjelp slik at du kan oppleve hverdagen bedre og tryggere. 

Snakk med noen om du hvordan du har det

Jeg forstår også at det er vanskelig å snakke om de vonde tankene dine med andre, særlig om dette er noe du ikke er vant til å gjøre. Vi er alle forskjellige og har ulike erfaringer med å dele tanker og følelser med andre. Om dette er noe du ikke er vant med, vil du nok også trenge litt tid på å bli komfortabel med å dele tankene dine med andre. Samtidig tenker jeg det er veldig viktig at du forsøker å prate med noen. Når du prøver å holde alt skjult for de rundt kan dette også være med på å gjøre alt verre. 

Jeg vet ikke hva slags forhold du har til foreldrene dine, og kanskje er du ikke vant til å snakke med dem om vanskelige ting?  Eller kanskje har du forsøkt å åpne deg tidligere uten å bli møtt på den måten du håpet eller ønsket. Uavhengig av dette er det viktig å huske at foreldrene dine har masse livserfaring, og et ansvar for å hjelpe deg når livet er vondt og vanskelig.

Det aller viktigste du kan gjøre er likevel å dele tankene dine med noen. Om du ikke vil/klarer å prate med foreldrene dine nå, kan du oppsøke helsesykepleier på skolen, eller helsestasjon for ungdom. Her jobber det både leger og helsesykepleier, og tilbudet er gratis. De kan hjelpe deg med å få det bedre, og kan eventuelt også sende deg videre til andre fagpersoner som psykolog eller lege, dersom du trenger dette. 

Det er også flott å lese at du har kjempefine venner som du henger med hele tiden. Jeg vil anbefale deg å fortsette med dette, da det kan hjelpe deg med å komme ut av egne tanker. Om du får det til, vil jeg også råde deg til å forsøke å snakke med noen av disse vennene om hvordan du har det.

Om det er vanskelig å snakke med noen, kanskje du kan prøve å skrive ned hvordan du har det, for så å gi det til noen du stoler på? Det er mulig at dette gjør det lettere for deg å være åpen om hva du tenker og føler, og du slipper også å si alt du føler ansikt til ansikt.

Du kan også begynne forsiktig og ringe til en hjelpetelefon. Her er du også helt anonym, og du kan øve deg på å snakke med noen om hvordan du har det. Dette tilbudet er også gratis. Hvis du ringer 116 123 er dette nummeret åpent hele døgnet. Ung.no har også flere gode chattetjenester om du ønsker å chatte med noen nå.

Jeg ønsker deg lykke til!

Husk på at angst og vonde tanker er noe du kan gjøre noe med, og som mange kan bli kvitt eller leve godt med når man har fått litt hjelp og noen verktøy til å takle det.

Jeg legger også ved noen artikler under som jeg tror kan være til hjelp for deg. Husk også at ingen klarer seg gjennom livet alene, og vi trenger alle hjelp fra andre i løpet av livet.

Vennlig hilsen psykolog, ung.no