Opplever å snakke utydelig etter diagnosen lett psykisk utviklingshemming.

Gutt, 18

Hei, jeg har akkurat fått vite at jeg har lett psykisk utvilgshemning. Jeg har begynt å snakke så utydelig, etter at jeg fikk denne diagnosen, har aldri snakke hatt noe problem med snakking før, tror du jeg bare over tenker, fordi jeg har blitt så deprimert, da jeg fikk vite at jeg hadde den diagnosen, jeg får ikke sove om nettene, og fastlegen har ikke tid til å snakke med meg, habliteringstjensten, svarer ikke, har ingen å snakke med, dere aner ikke hvor deprimert jeg er, stresser og tenker på diagnosen min hele jævla tiden. Jeg har spurt vennen mine om jeg har begynt å snakke så utydelig, de sier nei det er bare deg ass, du snakker vanlig sier de, og de er ærlige mennesker, men spørsmålet mitt er jo, er det normalt å snakke veldig utydelig, når man liksom har stress i kroppen 24-7, fordi jeg veit dere ikke kjenner meg, dere kommer bare til å si, så synd at fastlegen i hjalp deg, og synd at du ikke har fått noe svar fra habliteringstjensten, og du burde prøve å bytte fast lege,

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Det er ikke lett å få en diagnose og ikke ha noen å snakke med om hva det innebærer og det man sliter med av vanskelige tanker og følelser. Jeg kan derfor godt forstå at du har det vanskelig i dag!

Det er ikke det du sliter med, lett psykisk utviklingshemming, som gjør at du opplever å snakke utydelig. Du skriver her at du fikk denne følelsen/opplevelsen av talen etter du fikk diagnosen men at dine venner ikke opplever at du snakker annerledes enn du gjorde før. Det tenker jeg kan tyde på at du faktisk ikke snakker noe annerledes eller utydelig enn før, men heller at du etter at du fikk denne diagnosen kanskje har fått en del negative tanker om deg selv og du er redd for at andre skal tenke annerledes om deg på grunn av diagnosen.

Du er derfor veldig oppmerksom på deg selv, det du sier og hvordan du sier ting. Du vil ikke at andre skal tenke noe negativt om deg og derfor vil du ikke si noe feil eller på feil måte. Du blir derfor redd for at du snakker utydelig selv om du mest sannsynlig ikke gjør det slik dine venner også sier til deg.

Men det jeg vil du skal huske på er at du er deg selv uavhengig av diagnose. En diagnose sier ikke noe om hvem du er som person. Den sier bare noe om det du sliter med og hva du trenger hjelp til. Men du er kanskje redd for at andre skal tenke annerledes om deg, tenke noe negativt om deg og behandle deg annerledes. Derfor blir du veldig oppmerksom på deg selv og du føler derfor at du snakker utydelig selv om du ikke gjør det.

Jeg kan forstå at det var vanskelig for deg å få denne diagnosen og ikke kunne snakke med verken fastlegen din eller med noen fra habiliteringstjenesten. Når du føler deg deppa, sliter med søvnen og også kanskje er litt redd for hvordan framtiden din skal bli og hvordan andre skal reagere så har du behov for å snakke med noen. Det er sikkert mye du lurer på i forhold til diagnosen og veien videre for deg så du må sørge for at du har noen å snakke med.

Løsningen for deg er ikke å bytte fastlege. Fastlegen har tid til deg og vil hjelpe deg så du bør kontakte fastlegekontoret enten i dag eller på mandag og be om en ø-hjelpstime til den du snakker med i ekspedisjonen. Du bør også kontakte habiliteringstjenesten eller den som utredet/diagnostiserte deg og fortelle om at du er nedstemt, redd, sliter med søvnen, opplever å snakke utydelig og at du lurer på masse om diagnosen. Jeg er sikker på at både fastlegen din vil tilby deg en time så snart som mulig og at habiliteringstjenesten også vil hjelpe og støtte deg slik at du får det bedre med deg selv. Du kan også snakke med helsesykepleier på skoen din eller ved nærmeste helsestasjon for ungdom og dine foreldre. Vis gjerne de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no.

Det er klart at depresjon, mangel på søvn og stress kan gjøre at man kan snakke mer utydelig. Man er da både sliten på grunn av lite søvn og man har mange vanskelige tanker og følelser, og det kan påvirke både ens konsentrasjon og tale. Men jeg tror ikke det er det som skjer her for deg. For dine venner som du mener er ærlige opplever ikke at du snakker annerledes.

Jeg tror derfor at du heller er redd for at andre skal tenke noe negativt om deg og/eller behandle deg annerledes på grunn av diagnosen. Derfor blir du veldig selvkritisk og oppmerksom på deg selv og det du sier. Men husk at du er deg selv uavhengig av diagnose og du har ikke blitt en annen person enn den du var før du fikk diagnosen. Du er deg selv og det er mer enn godt nok!

Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Alarmtelefonen for barn og unge på telefonnummer 116111. Åpent kl. 15–08 (når barneverntjenesten har stengt). Døgnåpen telefon i helgene. Du kan også bruke Mental helse sin hjelpetelefon på 116 123. Der kan du snakke med noen som ønsker å lytte og som kan gi råd og støtte.

Håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg. Legger ved ganske mange artikler her til deg som du kan kikke litt på. Tror de kan være til god hjelp for deg! Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no

Besvart: 15.9.2023