Har lite energi og mye smerter i kroppen. Hva bør jeg gjøre?

Hei kjære deg.

Det var leit å høre at du har hatt en vond barndom. Du skriver at du smerter i kroppen.

Vi på ung.no kan ikke stille diagnoser eller gi konkrete råd om behandling. Og det er vanskelig for meg å si noe sikkert om helsen din når jeg ikke har undersøkt deg selv. Men jeg kan si litt generelt om dette:

Hvis man har smerter eller symptomer fra kroppen, bør man gå til lege og få utelukket fysiske sykdommer som årsak. Så hvis du ikke alt har gjort det, bør du få det sjekket. Man skal aldri si at noe "er psykisk", uten å få det sjekket først.

Men noen opplever smerter i kroppen uten en fysisk forklaring. Da kan smertene skyldes det psykiske. Man ser dette ofte hos den som har opplevd traumer eller har vonde opplevelser.

For kropp og sinn henger sammen hos oss alle. Vonde ting kan sette seg i kroppen, og vise seg som fysiske smerter.

Den som har opplevd vonde ting i barndommen, kan f eks slite med å slappe av - noe som egentlig ikke er så rart, hvis man som barn alltid måtte bekymre seg og passe på for hva som kunne skje. Da kan man spenne musklene (ubevisst) og det gir ofte smerter. Dårlige minner kan også gi dårlig søvn, noe som dessverre bare forsterker smerter.

Barn som har opplevd traumer, har ofte måttet bruke visse mekanismer for å overleve: måttet fortrenge mye, passe ekstra på, ikke kunne slappe av, ikke kunnet stole særlig på andre - kanskje fordi de faktisk har vært i fare.

Som voksen klarer mange med traumer å komme seg bort fra farlige situasjoner - flytte ut eller bort, velge selv hvem man vil være med osv. Så ting kan bli tryggere som voksen. Men - kroppen og sinnet kan ha vansker med å legge av seg disse beskyttende mekanismene man måtte ha som barn.

Da kan man f eks bli altfor på vakt, være stressa og "forknytt", være redd som voksen også, selv om den faktiske faren er gått over. Dette kan altså gi smerter i kroppen. Barn som opplever traumer, har ofte måttet (ubevisst) fortrenge ting, fordi det var for farlig eller vanskelig å gjøre noe med det da. Men som voksen sliter man med flashbacks, der man får vonde minner eller bilder opp, uten at man selv vil det. For det som fortrenges, finner ofte en vei "opp" til slutt.

Det er også kjent at man blir veldig sliten av både det å være spent, men også av å takle traumer og vonde minner. Det tar mye energi for kroppen og psyken. Så jeg tenker at det ikke egentlig er så rart om du er mye sliten og stressa, når du har så mye smerter og når du får opp så mange vonde minner du må forholde deg til.

Men jeg skjønner godt at dette er vanskelig og vondt å gå med. Man får dessverre ikke gjort så mye med fortiden. Men det går an å få det bedre, og å få en bedre fremtid.

Den som har opplevd traumer og mye vondt, har ofte godt av å få bearbeidet det, og få hjelp til å takle minnene og mekanismene som har dannet seg.

Så jeg vil sterkt anbefale deg å gå til fastlegen din. Der bør du fortelle akkurat hvordan du har det, og om minnene og bildene som presser seg på. Det kan hende du kunne hatt nytte av psykolog-hjelp eller annen terapi for psyken. Dette er ingen quick fix, men med hjelp av fagpersoner blir mange bedre og får bedre livskvalitet.

I tillegg er det ting man kan gjøre selv, som å prøve å passe godt på seg selv. Minn deg selv på at du er tøff som har overlevd vonde ting, og gi deg selv lov til å hvile og hente deg inn igjen nå som det er over. Man kan også prøve å minske stresset ved å gjøre noe man liker og som gir glede - god musikk, eller en hobby eller noe du liker. Det å gå turer i naturen hjelper mange, eller trene, om du liker det. Alt fra yoga til enkle pusteøvelser og avslappingsøvelser, kan hjelpe på stress og til å takle vonde minner. Det er også lurt å snakke med noen (også foruten helsepersonell), som en god venn, helsesykepleier eller å kontakte en hjelpetjeneste (se artikkel under).

Men jeg syns at du i tillegg til dette uansett bør gå til lege - og spør om du kan ha fått traumer og om du i så fall bør få traumebehandling e.l.

Jeg håper at du får god hjelp, og at ting kan ordne seg for deg, litt etter litt. Jeg unner seg alt godt fremover!

Alt godt! Vennlig hilsen lege, ung.no