Er dette farlig? Kan man bli kvitt det?

Hei.
Så fint at du skriver til oss i ung.no. Vi er her for deg!

Jeg tenker det er lurt nå å søke litt hjelp. Du skal ikke ha det så vanskelig og forsøke å håndtere det helt på egenhånd. Det blir altfor vanskelig for deg.

Det er vanskelig for oss her i ung.no å si noe om det du strever med. For å kunne vurdere tilstanden din ordentlig så er det viktig med en god prat om hva du plages med og nærmere kjennskap til historien din. Likevel vil jeg si at det du beskriver i innlegget ditt til oss øker bekymring for deg og det bør gjøres en vurdering av helsepersonell.

Jeg vil oppfordre deg til å snakke med noen som du har rundt deg, som kan gi deg den støtten, tryggheten og kjærligheten som du trenger nå. Kan du prate litt med foreldrene dine, eller har du kanskje andre i familien som du har tillit til? De som kjenner deg godt og som du bor sammen med bør vite noe om hvor vanskelig du har det nå.

I tillegg vil jeg be deg om å gå til helsesykepleier på skolen din eller Helsestasjon for ungdom. De kan tilby støttesamtaler over tid og sammen kan dere jobbe for å forstå mer av strevet ditt og finne ut av hva du trenger nå for å ha det bedre med deg selv. De vil også vurdere om du er i behov av mer spesialisert hjelp, som eksempelvis fra Psykisk helse i kommunen eller fra BUP.

Du må ta deg selv på alvor. Vit at det finnes god hjelp å få!

Du kan alltid ringe Alarmtelefon for barn og unge på tlf. 116 111 og bruke chatten deres www.116111.no. De er der for deg!

Jeg legger ved flere gode artikler og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Med vennlig hilsen psykologen