Jeg vil ta livet mitt men vet ikke hvem jeg skal prate med.

Hei!

Det høres ut som du går i gjennom en vond periode og jeg synes du er sterk som deler disse tankene med oss i ung.no. Ofte er selvmordstanker et tegn på at man ønsker å få bort de vonde følelsene og ikke et faktisk ønske om å dø. Det er viktig at du vet at det finnes hjelp å få, og at du som alle andre fortjener å ha det bra med deg selv!

Om det kan være en liten trøst, opplever alle at de har gode og dårlige perioder i livet. Noen ganger er den vanskelige perioden kort mens andre ganger er den lenger, og da er det viktig at man ikke er alene om det. Man må beholde troen på at det kan bli bedre, og vite at det ofte er vanskelig å få tankene til å stoppe helt på egenhånd. Da har man behov for råd og støtte fra de personene man har rundt seg.

For å kunne stoppe disse tankene anbefaler jeg derfor at det første du gjør er å dele de med en voksen du stoler på. Om du ikke kan snakke med dine foreldre eller lærere, og ikke ønsker å fortelle dine venner, finnes det andre du kan snakke med. Det kan for eksempel være helsesykepleier på skolen din, Helsestasjonen for ungdom eller fastlegen. Fortell den voksne om alle de negative tankene du har og at du har det vanskelig. Der kan du få hjelp til å sortere i hva du kan gjøre noe med selv og hva andre kan hjelpe deg med. Ved behov kan de også hjelpe deg med en henvisning til lege eller psykolog.

Husk at det er mulig å ta kontakt med faren din selv om han bor et annet sted, f.eks. over telefon eller sosiale medier, og jeg anbefaler deg å gjøre det dersom du er komfortabel med å snakke med han. Her kan du lese mer om å snakke med foreldrene dine om vanskelige ting.

Et tips hvis du synes det er vanskelig å prate om dine følelser er å skrive det ned et sted. Vis gjerne den voksne det du har skrevet til oss i ung.no.

Trenger du noen å snakke med nå? Hele døgnet kan du kontakte Mental helses hjelpetelefon på 116 123 eller legevakten på telefon 116 117. Du kan også skrive til Mental helse online på sidetmedord.no.

Uansett er det viktigste at du ikke holder dette for deg selv. Si til deg selv at denne følelsen ikke vil vare for alltid og at du kan jobbe deg gjennom det! Jeg håper noe av dette var til nytte og ønsker deg det beste fremover!

Vennlig hilsen legen, ung.no