Overdriver jeg, eller er det en grunn til at jeg føler meg dårlig?

Hei!

Så bra at du tar kontakt med oss.

Og så trist å høre at du føler deg deprimert og at du avskyr skolen. Noe av det som har aller mest å si for hvordan vi har det, er hvordan vi har det sammen med menneskene rundt oss, som f.eks at vi føler at vi har venner som en kan stole på, ha det gøy med og føle seg akseptert av og likt av.

Jeg tenker ikke at du overdriver. Det høres ut som du opplever å bli ignorert og utestengt til tider, og at vennene dine ikke er der for deg når du trenger det. En er forskjellig i hvordan en tenker eller tolker situasjoner med venner, og hvordan følelsene våre reagerer på sånne situasjoner. En som har veldig god selvfølelse og føler seg trygg på seg selv og at en er verdifull, vil kanskje ikke tenke så mye over det, om de ikke er invitert med en gang f.eks. Mens om en har lav selvfølelse vil en kanskje lettere fange opp "signaler" om at andre ikke liker en/en blir avvist, og også reagere med mer vonde følelser, selv om de kanskje også i mange en del andre situasjoner blir tatt kontakt med og invitert på ting. Ingen kan si at en følelse en har ikke stemmer.

Når det er sagt, så virker det ut ifra det du beskriver at sånne situasjoner skjer ganske ofte, fremfor en gang i blant. At de som er dine bestevenner ikke inviterer deg like ofte med, eller avviser deg eller lytter ikke til deg når du sier noe. Mest sannsynlig er ikke dette noe de gjør med vilje for å såre deg, eller er klar over at du opplever det sånn. Er det noen av disse som du føler deg nærmest eller stoler mest på? Jeg vil råde deg til å prøve å ta dette opp med en av venninnene dine. Fortell på tomannshånd hvordan du har det, og at du blir lei deg når du ikke f.eks blir invitert med på ting. Er det også andre venner du har utenom disse bestevennene, eller er det andre i klassen eller andre steder du har, som du opplever at behandler deg bedre, som du kan være mer sammen med? Hvis en blir dårlig behandlet over tid, og det ikke hjelper å si ifra/snakke om det, kan det være verdt å se om det er bedre å bruke mer tid med andre venner, som behandler deg bedre.

Snakk gjerne også med foreldrene dine eller andre voksne i familien din som du stoler på. Du kan også snakke med helsesykepleier eller rådgiver, ev kontaktlærer/andre lærere, på skolen eller helsestasjon for ungdom. Om det er sånn at du føler deg nedfor eller trist mye av tiden og har gjort det over en stund (i flere uker, måneder), kan det også vært lurt å snakke med fastlegen din. Bestill en time hos fastlegen (få gjerne hjelp av foreldrene din til dette og be dem/en av dem om å følge deg) og fortell om hvordan du har det, og hvordan det ev. går utover hvordan du fungerer i hverdagen. Fastlegen kan hjelpe deg med å finne hvilken oppfølging som kan være best for deg, f.eks samtaler med psykolog i kommunen eller henvisning til BUP - Psykisk helsevern for barn og unge.

Jeg ønsker deg masse lykke til videre! Jeg har lagt ved noen artikler som jeg håper du vil ha nytte av å lese.