Opplever stress og angst ifm. karakterer på skolen.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Når vi har veldig høye krav til oss selv så kan det bli vanskelig å slappe av. Hvis du har det sånn at du enten driver med skolearbeid eller tenker på at du burde drive med skolearbeid så får du aldri pause. Det blir veldig slitsomt i lengden, og gjør det egentlig generelt sett vanskeligere å være produktiv enn om du av og til har en pause.

Det høres ut som at det er mye å tenke på når det kommer til skolen og at dette setter deg veldig ut av spill slik at du nærmest tenker på det hele tiden. Slik skal du ikke trenge å ha det og det gjør ikke livet ditt bra når der fører til bekymringer, angst og stress slik du skriver om her.

Det høres ut som det er flere ting som kan være lurt for deg å gjøre. For det første så er du nødt til å ta deg fri - det går ikke an for noen å bare jobbe og jobbe på. Dersom det er veldig vanskelig for deg å sette deg ned for å slappe av uten å gjøre noe med skole så kan det være lurt å lage seg en "regel" der du setter på en alarm på mobilen din og så avtaler du med deg selv at du har "lov" til å jobbe med skolearbeid i f.eks 30 minutter og så jobber du det du kan innenfor den tiden. Så har du på 30 minutter der du ikke har lov til å jobbe med det i det hele tatt og da kan du f.eks se på serie eller gå tur eller høre på musikk eller strikke eller gjøre hva du vil igjen. Så kan du på nytt sette på 30 minutter for å jobbe med skolen og da kan du også jobbe med det men får ikke lov til å jobbe mer når tiden er ute. Gjennom å gjøre det på denne måten så trenger du ikke å tenke på at du "burde starte nå", "burde jobbe mer" og så videre - fordi du har laget deg tidspunkter der du skal jobbe. Da kan det være lettere å ta seg fri også.

Det som også kan være lurt er å lage seg en skikkelig oversikt over hva du faktisk må/skal gjøre og hva som ikke mindre viktig. Det kan ofte bli en følelse av at alt bygger seg opp og at det er enda mer å gjøre enn det du faktisk MÅ. Det kan være lurt å starte med det som stresser deg mest slik at det blir borte fra tankene og stresset. Så er det også lurt å være ærlig med seg selv om hvor mye du er nødt til å gjøre på den enkelte oppgaven/innleveringen. Kanskje har du veldig høye forventninger og da klarer man gjerne ikke å legge det fra seg når det er bra nok. Det er lurt å forsøke å få sendt det avgårde og ikke tenke at alt må være "perfekt".

Når det er sagt så kan det også høres ut som at du kan ha nytte av å tenke litt over hva det er som ligger bak stresset. Det kan godt hende at det er viktig for deg med gode karakterer osv og det er jo bra på mange måter men så kan det for mange bli veldig stressende. Noen ganger stresser man uten å vite helt hva det er man trenger karakterene til og hva det er som gjør at dette blir så veldig viktig.

Husk på at livet handler om veldig mye annet enn karakterer og at det ikke er krise på noen som helst måte dersom det ikke går som man hadde tenkt i alle fag. Dersom det viser seg seinere at du ikke har snittet du trenger til et gitt studie eller lignende så er det mulig å ta opp igjen for å fikse på dette. Det er ikke slik at man skal slite seg i hjel for å oppnå dette.

Husk at det er godt nok så lenge du gjør ditt beste og at du er god nok for den du er uavhengig av de karakterene du får. Når man har veldig høye forventninger og krav til seg selv blir også fallhøyden stor, og man utsettes da for stress, skuffelse og andre negative følelser, som f.eks at man blir redd for å feile og at man baserer hele selvfølelse sin på ens karakterer på skolen.

Jeg tenker at det absolutt høres veldig lurt ut for deg å snakke med noen om hvordan du har det, dine høye krav til deg selv, da jeg leser her at dette påvirker din psykiske helse og fungering i stor grad.

Jeg tenker at kan snakke med fastlegen din, en lærer som du stoler på, dine foreldre og/eller helsesykepleier, enten på skolen der du går eller ved nærmeste helsestasjon for ungdom. Fastlegen din, en lærer og helsesykepleier har mye kompetanse på dette området og vil kunne gi deg god hjelp og dine foreldre vil kunne være en veldig god støtte for deg. Vis gjerne de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no.

Ved å trykke her får du også tilgang til en øvelse som kan hjelpe deg å bli mer bevisst på hvordan du behandler deg selv, hvordan det påvirker deg og kanskje også å begynne å få et bedre forhold til deg selv. 

Andre oppgaver du kan gjøre for å bli mer bevisst på hvordan dine strenge krav påvirker hverdagen din er:

1. Lag en liste over de områdene hvor dine standarder er ubalanserte eller svært høye.
2. Lag en liste over fordeler ved å overholde disse standarder til daglig.
3. Lag en liste over ulemper ved å presse så hardt på innenfor disse områdene.
4. Forsøk å kalle frem et bilde av hvordan livet ville vært uten dette presset.
5. Tenk på hva konsekvensene ville være dersom du senket standardene med 30 %.
6. Forsøk å tallfeste tiden du bruker på å opprettholde dine standarder.
7. Forsøk å avgjøre hva en fornuftig standard kan være ved å hente inn meninger og objektive innspill fra folk som virker mer balanserte.

Snakk med helsesykepleier, dine foreldre og med fastlegen din, og vis de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no. Da vil du få hjelp slik at du får det bedre med deg selv på sikt. For husk at det er HÅP! Det er mange som sliter psykisk en eller annen gang i løpet av livet men de aller fleste kommer seg styrket ut på sikt. Det gjelder deg også. Det er jeg helt sikker på.

Mens du venter på å snakke med noen kan du bruke Mental helse sin hjelpetelefon på 116 123. Der kan du snakke med noen som ønsker å lytte og som kan gi råd og støtte. Du finner andre hjelpetelefoner du kan bruke på denne linken: https://www.ung.no/snakk-med-noen/.

Håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg. Jeg legger ved noen artikler her til deg og noen selvhjelpsapper som jeg tror kan være til veldig god hjelp for deg. Du kan også ta kurs om f.eks. angst, depresjon og vanskelige tanker om følelser på denne linken : https://selvhjelperen.no/courses.

Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no