Tror hun er nihilist. Vil ikke være med venner, vil være alene.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Nihilisme er en holdning til samfunnet som avviser normene i en gitt epoke eller gruppe. Betegnelsen er oftest brukt i filosofi og sosiologi. Nihilismen kan ramme alle samfunnets verdier eller bare noen av dem. Det skjelnes mellom:

• erkjennelsesmessig nihilisme (ekstrem skeptisisme)
• etisk nihilisme (amoralisme)
• eksistensiell nihilisme (eksistensen er meningsløs)
• samfunnsmessig nihilisme (forbundet med anarkismen)
• nasjonal nihilisme (som gir seg uttrykk i negasjon eller undervurdering av ens egen nasjons betydning og tradisjonenes verdi)

Jeg kan ikke lese noe her som tilsier at du har nihilistiske holdninger. Du skriver her at du ikke vil være sosial med noen, verken din venner eller andre og at du helst vil være alene. Jeg vil ikke hjelpe deg å argumentere for at du skal være alene for jeg er enig med moren din at du trenger sosial kontakt med andre, dine jevnaldrende og dine venner. Vi mennesker er nemlig sosiale vesen som har behov for kontakt med andre. Det betyr ikke at vi må være sosiale hele tiden. Det er også viktig med tid for seg selv, men det kan for noen være vanskelig å finne en riktig balanse mellom tid alene og tid med venner.

Det kan være mange årsaker til at du ikke vil være med venner men vil være alene. Det kan tenkes at du er nedstemt/deppa og derfor ikke vil eller har energi til å være sosial. Det kan være at det har skjedd noe sosialt. Det kan hende at du ønsker dette for å beskytte deg selv. Da tenker jeg på at det kan være vanskelig å stå oppi konflikter og utfordringer i relasjoner til andre. Da kan det gjerne friste å trekke seg unna slik at man beskytter seg selv fra avvisning. Da har man liksom sagt "nei takk" til venner før de eventuelt avviser deg først. Jeg sier ikke at det er slik det er for deg - men det er en mulighet.

Det er lurt om du forsøker å være helt ærlig med deg selv og kjenne etter om du egentlig ønsker å være alene eller om det er slik at du beskytter deg fra avvisning og eventuelt vanskelige følelser/tanker eller konflikter. Eller om det slike at du føler deg nedstemt/deppa og derfor trekker deg vekk fra andre. En del som sliter med angst forsøker også å unngå situasjoner de frykter. Kanskje du kan ha angst for noe og derfor helst "vil" være alene?

Det kan jo også være at du føler deg ensom selv om du er sosial med dine venner. Det er nok mange som vil kjenne seg igjen i at de kan føle seg ensomme sammen med andre. Dette kan gjerne handle om hva man ønsker fra relasjonen, hva man savner i det sosiale, hvilke behov man ønsker skal bli møtt i det sosiale samværet (som man kanskje ikke blir møtt på) og så videre. Du kan lese mer om dette med ensomhet sammen med andre i denne artikkelen.

Du kan selvfølgelig bestemme selv hvem du vil være med og ikke - og dersom du ikke ønsker å være med noen må du si det rett ut. Men det er forståelig at moren din forsøker å "presse" deg til å være sosial fordi hun er jo glad i deg, vil ditt beste og kun vil hjelpe deg.

Det kan også være lurt for deg å snakke med noen voksne om ditt ønske om å være alene. Sammen kan dere finne ut hva dette handler om og sammen kan dere legge en plan for at du skal få det bedre med deg selv på sikt. Det kan også være stor hjelp å snakke med for eksempel helsesykepleier på skolen eller ved nærmeste helsestasjon for ungdom. Vis gjerne helsesykepleier det du har skrevet her til oss i ung.no.

Jeg håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg selv om jeg ikke kunne svare deg på hvorfor du vil være alene eller gi deg argumenter for at du skal være alene. Legger ved noen artikler her til deg som du kan kikke litt på. Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no