Jente 18. Vil ikke være som foreldrene mine

Hei!

Når jeg leser dine ord får jeg inntrykk av at du har mange ting å tenke på og at du ikke alltid er så snill med deg selv. Det høres ut som at dette handler mye om hvordan du har hatt det i familien din, at du ikke har blitt behandlet så bra? Jeg vil at du skal vite at du uansett ikke er en drittperson. Du er verdifull og fortjener respekt, men du har opplevd vanskelige ting som nå plager deg. Og det kan ikke du noe for - det er de voksne i en familie som har ansvar for at det er trygt og at man behandler hverandre med respekt.

Jeg kan forstå at du kjenner på et hat mot faren din og at du er bekymret for deg selv videre, når du ser hvordan han har brukt sinne i familien og hvordan du har blitt påvirket av det. For det er som du skriver, veldig vanlig å "adoptere" de samme måtene å være på som man selv har blitt utsatt for.

Samtidig er det veldig bra at du nå ser og setter ord på hva som skjer. Du beskriver hvilke mønstre som utspiller seg. Og nettopp på grunn av dette så blir jeg optimistisk på dine vegne. For da er det store sjanser for at du skal kunne klare å gjøre noe annet i fremtiden. Så lenge du reflekterer like godt som du gjør her og jobber aktivt med egne følelser og holdninger, så er det stor sannsynlighet for at du vil behandle andre nære rundt deg (inkl. fremtidige egne barn) med respekt og omsorg. Det gjelder selv om faren din har utsatt deg for mye sinne da du var barn.

Det viktigste du kan gjøre nå, for deg selv og din egen fremtid, det er å oppsøke noen å prate med. Du trenger både å bearbeide det du har opplevd og du trenger å finne en god vei for deg selv fremover. Det finnes flere steder du kan oppsøke. For eksempel:

• Familievernkontor. Det er et gratis tilbud som finnes over hele landet og de som jobber der er psykologer og familieterapeuter som er særlig gode på å hjelpe folk som har levd i familier med mye sinne. De kan snakke med deg alene og de kan snakke med deg og familien din sammen. De tilbyr også ulike kurs.
• Helsestasjon for ungdom. Det er også et gratis tilbud for ungdom opp til 20 år. Det finnes i alle kommuner. De som jobber der er helsesykepleiere, lege og noen ganger psykolog. De er vant til å snakke med ungdommer om alle slags følelser og alle slags familieproblemer.
• Fastlegen din. Du og fastlegen kan finne frem til en egnet psykolog sammen og fastlegen din kan henvise deg dit.

Ellers, så tenker jeg: Neste gang du kjenner at du blir så sint mot f.eks lillebroren din at det kan bli en dårlig situasjon du senere vil angre på: Kan du trekke deg unna? Rett og slett gå et annet sted. Pust litt og tenk på hva du skal gjøre videre. Når vi mennesker blir sinte så virker ikke hjernen så bra. Hvis du klarer å stoppe opp litt så har du fått til mye.

Du kan også lese mer her i denne fine teksten om hvordan du kan hjelpe deg selv når du blir sint, slik at du klarer å stoppe den spiralen av sinne som familien din har kommet inn i.

Jeg håper du finner en god vei videre for deg selv. Vær stolt av deg selv som både har tenkt og satt ord på de følelser og vanskelige ting som skjer inni deg. Det går fint an å komme videre og få det bedre selv om man har opplevd vonde ting i barndommen. Jeg håper det vil skje for deg det fortjener du!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no