Står mellom ønsket om bedring og frykten for forandring - hva gjør jeg?

Jente, 16

Hei. Det er noe jeg synes er vanskelig å forklare. Jeg har hatt det vanskelig lenge, og jeg tror jeg har blitt vant til tristheten, gråten og hvordan jeg har det. Derfor har jeg begynt å merke at jeg også er redd for å få hjelp eller bli bedre. Det høres kanskje rart ut, men noen ganger tenker jeg at hvis jeg blir bedre, så vet jeg ikke hvem jeg er uten denne tristheten. Det har vært en del av livet mitt så lenge at forandring føles skummelt. Samtidig er jeg sliten av å ha det sånn, og en del av meg ønsker hjelp. Jeg føler meg derfor veldig delt mellom ønsket om å få det bedre og frykten for hva som skjer hvis jeg faktisk blir bedre.

Hei!

Så fint at du skriver til oss i ung.no om dette, vi er her for deg!

Jeg skjønner godt hva du mener, og du forklarer det helt fint.

Mange som har det vanskelig, vil kjenne seg igjen i det du beskriver. Selv om det er tungt å være så mye trist, så kan det samtidig føles trygt fordi det er det vi er vant til. All forandring kan kjennes skummelt ut, og særlig når vi ikke har det noe bra.

Samtidig vil jeg absolutt anbefale deg å følge den delen av deg som ønsker hjelp. Det å få hjelp med tristheten, innebærer også å finne ut av hva du ønsker å fylle på med i livet ditt når du er mindre trist og har mer energi.

Kanskje finner du tilbake til gamle interesser, eller du får noen nye. Kanskje blir det lettere for deg å være mer sosial, hvis du har savnet dette. Mye vil nok også være det samme, for eksempel i forhold til hvilke verdier du har og hva som er viktig for deg, men tristheten vil ikke ta så stor plass. Dette vil bare være til det gode.

Å finne ut av dette, er også noe som du kan bruke tid på. Tristheten går gradvis over, og samtidig finner du mer ut av hvordan dagene dine da skal være.

Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med Helsesykepleier på skolen, Helsestasjon for ungdom (du finner din nærmeste her) eller fastlegen din.

Snakk også gjerne med foreldrene dine eller andre voksne rundt deg, slik at de kan hjelpe deg og støtte deg.

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt!

Hilsen spesialvernepleier i psykisk helse

Besvart: 12.6.2026