Hvordan fungerer ketodietten? Kan jeg spise eller må jeg faste?

Hei!

Så fint at du kontakter oss når du lurer på dette.

Det du beskriver er to forskjellige dietter: ketodietten og faste. Når man går på keto-diett så handler det om å spise lite karbohydrater (under hele dietten) for å havne i en tilstand kalt ketode. Når man faster så handler det om å ikke spise noe innenfor et visst tidsvindu f.eks 16:8-dietten hvor man kun spiser i løpet av et 8-timers spisevindu per døgn og faster den resterende tiden.

Keto-dietten innebærer at man spiser ekstremt lite karbohydrater, og man havner til slutt i ketose. Ketose er en tilstand hvor kroppen ikke får nok glukose, og dermed må begynne å bruke fettsyrer til å skaffe energi. Den store nedbrytningen av fettsyrer i kroppen gir dannelse av ketonlegemer. Ketonlegemer kan brukes som energi i stedet for glukose.

Når man ikke har tilgang på glukose så kan man bli trett, svimmel, få hodepine, miste konsentrasjonen. Dette er det mange som kommer i ketose som opplever, hos noen går det over etter hvert.

En ketodiett er ikke noe helsemyndighetene anbefaler, nettopp fordi det kan gi ugunstige helseeffekter, påvirke kroppen negativt (trøtt, ukonsentrert osv.) og det gir et veldig begrenset kosthold. I frukt og grove kornprodukter (som inneholder en del karbohydrater) er det mange viktige vitaminer og mineraler, som man kan gå glipp av om man spiser lavkarbo / keto.

Det finnes ikke en spesiell diett vi anbefaler, spesielt ikke til barn og ungdom i vekt da det er fare for å ikke få nok næring, noe som kan påvirke utvikling. En diett eller "slankekur" fungerer ofte for voksne hvis man følger den, men problemet er blant annet at mange dietter er vanskelige å følge. Når man er ferdig på "kuren" så vil man komme tilbake til utgangspunktet (avhengig av hva som er formål med dietten).

Det viktigste er at man finner et kosthold som du trives med og er bra for helsa. Vi har skrevet en artikkel om anbefalingene for et sunt kosthold, og denne kan du lese her: Tips til et sunt, balansert og variert kosthold

Når det gjelder spørsmålet ditt om drikke, så er det sånn at generelt trenger man mellom 1,5 liter, aller helst 2,5 liter væske i døgnet. Du får ca. 1 liter av dette via maten. Det betyr at du bør drikke rundt 1 1/2 liter, men behovet varierer som sagt mye med alder, temperatur og hvor aktiv du er.

Prøv å lytt til kroppen din og drikk når du er tørst, ikke overdriv vanndrikkingen. Du vil se på urinen din at den er veldig lys og merke at du må på do ofte om du drikker for mye vann. I denne artikkelen kan du lese mer om hvorfor det er bra å drikke vann.

Når det gjelder tips i forhold til å tåle sult så vil jeg råde deg til å lese artikkelen vår: tips til deg som er sulten hele tiden.

For å få til en sunn og varig vektnedgang er det helt avgjørende at du finner et kosthold og en livsstil som du trives med og kan opprettholde over tid. Gjør du ikke det vil du bare oppleve at vekten øker igjen så fort du begynner å spise normalt.

Hvis man som ungdom har behov for å gå ned i vekt, skal dette alltid skje under oppfølging av helsepersonell. Grunnen til dette er at det i ungdomsårene skjer store endringer i utviklingen din som er helt avhengig av at kroppen får tilført nok næring. Gjør den ikke det, kan det i verste fall føre til utvikling av sykdom.

I denne artikkelen kan du lese mer om hva som skjer med kroppen din hvis du spiser for lite.

Jeg vil derfor råde deg til å ta kontakt med helsesykepleier på skolen, helsestasjon for ungdom eller fastlegen din. De kan alle hjelpe deg med å vurdere vekten din, samt komme med gode råd tilpasset akkurat deg. I mange kommuner i Norge finnes det også egne Frisklivssentraler som tilbyr hjelp til de som sliter med vekten og trenger å gjøre endringer i livsstilen sin. Dette har helsesykepleier og fastlege mer informasjon om.

Ellers er prinsippet for å gå ned i vekt ganske enkelt: du må forbruke mer energi enn du inntar, det vil si at du må forbrenne flere kalorier enn du spiser. For de fleste innebærer dette et kosthold med fokus på sunne og næringsrike matvarer, samt økt fysisk aktivitet i hverdagen.

Dette er våre generelle råd for et sunt kosthold:

• Spis 4-6 måltider hver dag, inkludert mellommåltider. Vi anbefaler å spise hver 3.-4. time for å opprettholde en god sult- og metthetsregulering, konsentrasjon og energi til å fungere i hverdagen.
• Bruk mest mulig grove og fiberrike kornprodukter, både når du spiser brød, knekkebrød og frokostblanding.
• Spis to frukt og tre porsjoner grønnsaker hver dag, ha gjerne frukt og grønnsaker som mellommåltid.
• Nøtter inneholder sunne fettsyrer, og en liten neve egner seg godt som et mellommåltid.
• Velg magre meieriprodukter: Ekstra lettmelk, kesam, cottage cheese, smøreost og lettost.
• Velg magre kjøttprodukter: Karbonadedeig, kylling og svin er magert. Bruk mest mulig rene kjøttprodukter.
• Begrens mengden smør, bruk heller margarin og oljer, men pass på mengdene!
• Ha fisk til middag to dager i uka, og bruk også fisk som pålegg. Pass på at du får i deg både den fete og den hvite fisken.
• Ha minst 1/3 av middagstallerkenen med grønnsaker.
• Drikk vann som tørstedrikk.
• Unngå godteri, brus og kaker på hverdager, og begrens inntaket i helgene til en utvalgt mengde som du kan spise med god samvittighet.
• Bruk noe belgfrukter i matlagingen, dette er bønner, erter og linser.

I disse artiklene finner du flere tips til et sunt kosthold og hvordan du kan gå fram for å gjøre smarte endringer i kostholdet.

Selv om kostholdet og økt hverdagsaktivitet er viktigst for å gå ned i vekt, er trening også en bidragsyter, og spesielt intervall- og styrketrening kan gjøre det lettere å gå ned i vekt.

Her kan du lese mer om viktigheten av fysisk aktivitet i hverdagen, hva som skjer i kroppen din når du trener og hvordan du kan få motivasjon til å trene.

Håper du fikk svar på det du lurte på. Ønsker deg alt vel og masse lykke til!

med vennlig hilsen klinisk ernæringsfysiolog i ung.no