Jeg er veldig mye trist og har det veldig vanskelig.

Jente, 13

Jeg er veldig mye trist, jeg har ingen energi og ting jeg pleide å gjøre før er utmattende, men folk sier bare at jeg er lat. Ting jeg elsket og gjøre før betyr ingenting lenger, jeg skal jo ikke leve mye lenger uansett. Jeg har veldig mye skyld følelse i kroppen og alt er min feil. Jeg føler meg helt tom, håpløs og jeg kommer ikke til å gjøre det bra i framtiden. Sinneproblemer. Jeg klarer ikke sovne, og når jeg først sover kan jeg sove i 12 timer i strekk. Jeg klarer ikke å konsentrere meg og selvfølelsen min har aldri vært lavere. Jeg har store problemer med mat. (skrev om det i et annet spørsmål, måtte sende inn 2 fordi det skjer så mye.) Men kort fortalt prøver jeg å spise så lite som mulig, får det ikke helt til og prøver å kaste opp. Jeg sliter med å være mye redd og jeg får panikkanfall. Jeg sliter med selvskading og har tenkt mye på å ta livet mitt (har også prøvd men feiget ut før jeg hadde tatt nok sovepiller) Jeg har mye problemer med venner og hvor jeg hører til.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Kjære jente 13 år

Det høres veldig vondt og vanskelig ut for deg, og jeg blir bekymret for deg. Sånn som du har det nå, sånn skal du virkelig ikke ha det. Jeg tenker at du trenger god støtte og forståelse, og det er veldig viktig at du oppsøker voksne og ber om hjelp.

Det er leit å lese at du opplever at folk rundt deg sier at du er lat. Det er du ikke! Du har det veldig vondt nå. Beskrivelsene dine tyder på at du er deprimert, og det må tas på alvor.

Jeg vil oppfordre deg til å vise innlegget ditt og svaret du får av meg til foreldrene dine. Da vil de forstå at du strever og har det så vondt, og trenger de til å støtte deg og gi deg trygghet, godhet og masse kjærlighet. De må også hjelpe deg videre så du kan få hjelp hos eksempelvis Psykisk helsetjeneste i kommunen. Dere finner kontaktinformasjon på nettsiden til kommunen dere bor i. Eller dere kan gå til fastlegen din og be om en henvisning til BUP.

Dersom det blir veldig vanskelig for deg å vise innlegget og svaret du får til foreldrene dine, så er det viktig at du går til enten helsesykepleier på skolen din eller til Helsestasjon for ungdom. De vil hjelpe deg og kan tilby støttesamtaler over tid. De kan også hjelpe deg med å få fortalt om hvordan du har det til foreldrene dine, og de vil vurdere om du skal få videre hjelp av eksempelvis Psykisk helsetjeneste i kommunen eller fra BUP.

Du kan alltids ringe Alarmtelefon for barn og unge på tlf. 116 111 og bruke chattetjenestene www.korspaahalsen.no og www.soschat.no. De er der for deg!

Når en har det veldig vanskelig, så kan en få tanker om å dø og ha ønske om å skade seg selv alvorlig, mest av alt for å slippe å ha det så vondt. Da er det veldig viktig å oppsøke hjelp! Vit at det finnes hjelp å få, uansett hvor vanskelig det føles nå.

Jeg legger legger ved flere artikler til deg og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta godt vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen psykologen

Besvart: 17.10.2019

Oppdatert: 17.10.2019